Norge er i forhandlinger om en omfattende tjenestehandelsavtale: Trade in Services Agreement (TISA). Forhandlingene skjer i hemmelighet for norsk offentlighet. Regjeringen gir lite informasjon, så det meste vi får vite er basert på lekkasjer om avtalen fra Wikileaks.
Avtalen kan sette offentlig helsevesen, barnehager, postvesen, kringkasting, vann, energi, transport, personopplysninger og andre tjenester i fare. Offentlige tjenester er i teorien unntatt fra TISA-avtalen, men Attac skriver på attac.no at definisjonen av offentlige tjenester er så smal at de fleste offentlige tjenester i praksis likevel vil være omfattet av avtalen. Kun tjenester hvor det ikke finnes private tilbydere, altså hvor det er offentlig monopol, regnes som offentlige tjenester.
TISA-avtalen forhandles utenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO), og kan dermed unngå WTOs normer om åpenhet. 51 land deltar i forhandlingene, og de fleste er rike land.
Attac mener TISA -forhandlingene skjer fordi utviklingslandene hindret mer liberalisering i WTO. En gruppe rike land går utenom dette, og forhandler nå en egen avtale på bakrommet, som de etterpå kan forsøke å tvinge gjennom til resten av landene. Dette undergraver demokratiske forhandlinger i WTO-systemet.
Regjeringen, store deler av NHO og andre som er positive til TISA-avtalen, mener at den vil bidra til økonomisk vekst og sysselsetting for Norge. Videre hevdes det at avtalen ikke vil påvirke offentlige helse, utdannings og velferdstjenester.
På Regjeringen.no benektes det at TISA-avtalen er hemmelig. De begrunner mangel på info og at forhandlingene ikke foregår i det offentlige rom, med at dette ville gjøre det vanskelig å ivareta nasjonale interesser på en effektiv måte. Samtidig inviterer Børge Brende fagmiljøer og befolkning i Stortingsmeldingen; Veivalg,- til å engasjere seg og komme med innspill i utenriks og sikkerhetsspørsmål. Ville det ikke da også vært på sin plass å forsøke og engasjere folket og fagmiljøer i et så viktig spørsmål som TISA-avtalen?
LO etterlyser mer informasjon om konsekvensene. Fagforbundet er sterkt kritisk til avtalen iflg. fagforbundet.no, og mener avtalen er en trussel mot alle som jobber i tjenestesektoren. Internasjonal fagbevegelse argumenterer for at forhandlingene bør være åpne for offentligheten, og basert på grundige utredninger av konsekvenser.
Senterpartiet, SV og Rødt er kritiske til avtalen.
Arbeiderpartiet stiller iflg. Anikken Huitfeldt klare TISA-krav: «Det er en forutsetning at en TISA-avtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til handel og styring med offentlige tjenester og velferdstilbud». Tross dette velger Jonas Gahr Støre å ikke være med i en offentlig debatt om alle sider ved denne avtalen, og har begrunnet dette med utsagn som; «partiet har utarbeidet en politikk på dette» og at «frykten for avtalen er ubegrunnet».
Med utgangspunkt i det lille vi har skrevet om mulige negative konsekvenser ved TISA-avtalen. Hvor er fornuften av å ikke imøtekomme skeptikernes ønske om åpen debatt og grundig analyse av avtalen? Dersom Regjeringen, Gahr Støre m.fl. er så sikre på at avtalen har mest positive konsekvenser, ville ikke dette da gi en fortreffelig mulighet til å komme med argumenter?
Dette er bakgrunnen for at Attac Aust-Agder ønsker at innbyggerne og spesielt politikerne i Aust-Agders kommuner engasjerer seg i spørsmålet. Hvilke tanker har du rundt kommunen, og hvordan den vil bli påvirket av en TISA-avtale?
Er det ikke nå vi burde være på offensiven for å innhente informasjon? Hvor er nysgjerrigheten, søken etter kunnskap som kan få stor betydning for våre liv? Mange kommuner i Norge har satt seg mer inn i avtalen og har iflg. tisafri-kommune.no gjort «symbolsk» vedtak på at de vil være TISA fri kommune. Dette for å gi signaler til sentrale politikere.
Vi ønsker med dette å mobilisere for større åpenhet om TISA-avtalen, og for å få flest mulig vedtak om TISA-frie kommuner i Aust-Agder.
Paul Magnus Gamlemshaug, Henni Rødland, Lene Hansen, Torolf Aanonsen, Erik Gjendem, Janet Pedersen, Tor-Olav Bergwitz, Inger Høgenes, Tunne Torstveit (medlemmer i Attac Aust-Agder)
Innlegget stod på trykk i Agderposten 6. desember 2016.