Handels- og investeringsavtaler skal ikke inneholde en investor-stat-tvisteløsningsmekanisme for selskaper som saksøker myndigheter.
 |  |  |  |  |  |  |  |  |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| [pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] | [pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] | [pl_modal type=»label» colortype=»important» label=»Uenig*»]Det kan være gode grunner til at handels- og investeringsavtaler bør ha investor-stat-tvisteløsningsmekanismer, som en beskyttelse mot illegitime inngrep som ekspropriasjon uten erstatning, men som selvsagt ikke begrenser en stats rett til å regulere f.eks. i forhold til miljø, helse og sikkerhet. Arbeiderpartiet støtter EU i arbeidet med å opprette om en fast, internasjonal domstol som erstatning for paneler som settes sammen fra sak til sak. Det vil gi bedre forutsigbarhet og åpenhet om avgjørelser i tvistesaker.[/pl_modal] | [pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] | [pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label] | [pl_modal type=»label» colortype=»warning» label=» Enig*»]KrF mener det er viktig å få en løsning der man ikke avgir statlig suverenitet til store, multinasjonale selskaper. Det vil trolig være behov for en eller annen slags ordning for å sikre selskaper mot helt urimelige inngrep (som at staten uten kompensasjon nasjonaliserer virksomhet osv.), men det er helt sentralt at statene må fortsette å ha frihet til selv å fatte beslutninger i viktige spørsmål som for eksempel arbeidstakerrettigheter, forbrukerrettigheter, helse, miljø og sikkerhet, uten å risikere å bli saksøkt og dømt i en internasjonal domstol. [/pl_modal] | [pl_modal type=»label» colortype=»default» label=» Uklart*»]Tvisteløsningsmekanismer er en viktig del av handelsavtalar, for å sørge for at regelverk blir respektert. Spørsmålet er hvordan disse mekanismene blir organisert. Venstre er for tvisteløsningsmekanismer som bidrar til åpenhet og rettssikkerhet, både for statar og bedrifter.[/pl_modal] | [pl_modal type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Investor-stat-tvisteløsning er en særegen tvisteløsningsmekanisme som er knyttet til bestemmelser om investeringsbeskyttelse. Forhandlingene om de institusjonelle bestemmelsene og tvisteløsning har nylig startet, og det er således for tidlig å si noe om det nærmere innholdet. Utgangspunktet for forhandlingene vil imidlertid være WTOs tvisteløsningsmekanisme, med nødvendige tilpasninger.[/pl_modal] | [pl_modal type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Det er naturlig at avtaler inneholder tvisteløsningsmekanismer. Det er opp til forhandlingspartene å bli enige om den beste løsningen for tvisteløsninger.[/pl_modal] |
| [pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] |
|---|---|
 | [pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] |
| [pl_modal type=»label» colortype=»important» label=»Uenig*»]Det kan være gode grunner til at handels- og investeringsavtaler bør ha investor-stat-tvisteløsningsmekanismer, som en beskyttelse mot illegitime inngrep som ekspropriasjon uten erstatning, men som selvsagt ikke begrenser en stats rett til å regulere f.eks. i forhold til miljø, helse og sikkerhet. Arbeiderpartiet støtter EU i arbeidet med å opprette om en fast, internasjonal domstol som erstatning for paneler som settes sammen fra sak til sak. Det vil gi bedre forutsigbarhet og åpenhet om avgjørelser i tvistesaker.[/pl_modal] |
| [pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] |
| [pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label] |
| [pl_modal type=»label» colortype=»warning» label=» Enig*»]KrF mener det er viktig å få en løsning der man ikke avgir statlig suverenitet til store, multinasjonale selskaper. Det vil trolig være behov for en eller annen slags ordning for å sikre selskaper mot helt urimelige inngrep (som at staten uten kompensasjon nasjonaliserer virksomhet osv.), men det er helt sentralt at statene må fortsette å ha frihet til selv å fatte beslutninger i viktige spørsmål som for eksempel arbeidstakerrettigheter, forbrukerrettigheter, helse, miljø og sikkerhet, uten å risikere å bli saksøkt og dømt i en internasjonal domstol. [/pl_modal] |
| [pl_modal type=»label» colortype=»default» label=» Uklart*»]Tvisteløsningsmekanismer er en viktig del av handelsavtalar, for å sørge for at regelverk blir respektert. Spørsmålet er hvordan disse mekanismene blir organisert. Venstre er for tvisteløsningsmekanismer som bidrar til åpenhet og rettssikkerhet, både for statar og bedrifter.[/pl_modal] |
| [pl_modal type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Investor-stat-tvisteløsning er en særegen tvisteløsningsmekanisme som er knyttet til bestemmelser om investeringsbeskyttelse. Forhandlingene om de institusjonelle bestemmelsene og tvisteløsning har nylig startet, og det er således for tidlig å si noe om det nærmere innholdet. Utgangspunktet for forhandlingene vil imidlertid være WTOs tvisteløsningsmekanisme, med nødvendige tilpasninger.[/pl_modal] |
| [pl_modal type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Det er naturlig at avtaler inneholder tvisteløsningsmekanismer. Det er opp til forhandlingspartene å bli enige om den beste løsningen for tvisteløsninger.[/pl_modal] |
* Noen partier har gitt utfyllende svar. Trykk på svaret for å lese det
Hva mener Attac:
Den sittende regjeringen har gått inn for en modell for investeringsavtaler som legger opp til at selskaper kan saksøke offentlige myndigheter for brudd på investeringsavtalen i egne internasjonale domstoler, såkalt investor-stat-tvisteløsningsmekanisme (ISDS). Det vil være til fordel for næringslivet å ha et slikt system der selskaper kan gå til søksmål mot stater om hvorvidt nasjonal regulering er i samsvar med avtalen. Dersom selskaper eller investorer vinner fram med søksmålet kan de tilkjennes store erstatningsbeløp. Dette øker makten til selskaper og kan gi mindre politisk handlingsrom for nasjonale myndigheters.
[timed offdate=»20170816″]
[/timed]
[timed ondate=»20170817″]
[/timed]