Dagens internasjonale skattesystem favoriserer rike over fattige og er overmoden for endring. Norge kan bidra mer for at fattige land får skattepengene de har krav på.

Teksten ble først publisert i Vårt Land

I den nye nettserien Mission ­Impact ser vi seriedeltaker Kim forsøke å leve skatteparadisfritt: Han ­ender opp med å kaste iPhonen sin, ­makrell i tomat og fiske­gratengen i søpla. Ikke kan han google eller være på Facebook heller. Men skal vi løse problemet med skatteflukt, hjelper det ikke å kaste iPhonen eller kjefte på Google. Verden trenger et nytt internasjonalt skattesystem som gjør det vanskeligere å snyte på skatten.

Skatt- og kapitalflukt ­provoserer, til og med i verdens rikeste land. «Men da skal de f … meg være med på å ­betale skatt», uttalte hotelleier ­Petter ­Stordalen om Google og de ­andre ­globale digitale selskapene. Dette er selskaper som betaler skatt der det passer dem, og dermed i land med lav beskatning, heller enn høy. Tapte skatteinntekter betyr mindre penger til offentlige tjenester, til skoler, barne­hager, sykehus og veier.

Når ikke målet

Samtidig som dette problemet også påvirker Norge negativt, er skatt- og kapitalflukt et mye større problem for utviklingsland. For FNs bærekraftsmål er ­ambisiøse: Innen 2030 skal ingen lenger leve i ekstrem fattigdom. Alle barn skal gå på ­skole. Alle skal ha et anstendig ­levebrød. ­Ingen skal utelates. Alt innenfor ­planetens bæreevne. Når det flyttes hundrevis av milliarder hvert år ut av de landene som trenger penger til utvikling aller mest, har ikke verden sjans til å nå målene.

Store ambisjoner koster ­penger, og bærekraftsmålene er totalt ­uoppnåelige om ikke utviklingsland får skatte­pengene de har rett på. ­Ifølge UNCTAD er den årlige kostnaden for å ­finansiere bærekraft­smålene i ­utviklingsland mellom 3,3 og 4,5 ­billioner dollar. Det er 2,5 billioner ­dollar mer enn dagens finansiering. Skatt er den mest bærekraftige kilden til å finansiere nasjonal utvikling. I tillegg må land få ressurser til å klare å stanse ulovlig kapitalflukt selv.

Mer åpenhet

Bistand var sekundært i arbeidet med å nå tusenårs­målene. 77 prosent av ­finansieringen av ­tusenårsmålene kom nemlig fra ­utviklingslandene selv, gjennom ­nasjonal ­ressursmobilisering som skatt. Vi vet at bærekraftsmålene vil kreve enda mer. Uten omfattende endringer i internasjonale skattesystemer risikerer vi å måtte innrømme at det var finansieringen som feilet når vi skal gjøre opp status om bare ti år.

Et internasjonalt og gjennom­siktig system vil gjøre en stor forskjell, både for Norge og utviklingsland. I dag vet vi ikke hvor selskaper er, hva de ­driver med, hva de betaler i skatt eller til hvem. Hvis de i det hele tatt betaler skatt. Vi vet heller ikke hvem som er egentlige eiere av selskaper. Skal land kunne kreve inn skatten de har rett på, må de få mer informasjon. Offentlige registre over selskap må vise ikke bare hvilke selskap som er en del av samme eierstruktur, men også forholdet mellom dem. Det må være mulig å se hvilke selskap som opererer i hvilke land, hva de tjener i hvert land og hvem som til syvende og sist får pengene.

Norsk ansvar

For å kunne oppnå den nødvendige åpenheten er det helt avgjørende med et internasjonalt samarbeid. Vi har likevel ikke råd til å vente ti år før OECD lander på en løsning eller at EU-landene blir enig om en måte å gå fremover. Som store investorer og innkjøpere er norske kommuner som nå tar grep for å bli skatte­paradisfrie viktige, men det kan ikke bare være opp til kommunene å gjøre Norge ­skatteparadisfritt.

Vi trenger en omfattende inter­nasjonal reform, men vi kan ikke sitte stille og vente på den. Norge må innføre ­utvidet land for land-rapportering, for å sikre at selskap skattlegges for det de faktisk omsetter for. ­Videre er det viktig å få på plass et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap. I tillegg er det avgjørende at Norge ­støtter ­utviklingsland slik at også de kan styrke sine skattesystemer. ­Skatteflukt gagner kun skatteflyktninger og m­ultinasjonale selskaper, og alle andre betaler dyrt. Vi trenger mer åpenhet og et rettferdig skattesystem. Tør Norge å gå i front?

Teksten er skrevet av:

Mathilde Dahl, 1. Nestleder i Attac

Henriette Killi Westhrin, Generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Hege Skarrud, Leder i Spire

Embla Mathisen, Leder i Changemaker

Thea Tveter Lysvik, Leder i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom

Ingrid Rostad, Fungerende daglig leder i Forum for utvikling og miljø

Mathilde Dahl