Med jamne mellomrom, og særleg i bakkant av «traumatiske» finanskriser, blir spørsmålet om betre regulering og skattlegging av finanssektoren aktualisert.

Den amerikanske økonomen James Tobin kom med sitt forslag om skatt på finanstransaksjonar alt i 1972, der han gjennom en liten skatt på samtlige internasjonale finanstransaksjoner ville begrense kortsiktige spekulasjoner (for eksempel gjennom daytrading) i valutasvingninger.

Foto: Ibrahim Rifath / Unsplash

Ulike variantar av denne idéen har seinare blitt lanserte, mellom anna av Attac, som hadde ein form for Tobin-skatt som flaggsak då organisasjonen vart skipa i Frankrike i 1998. Motkreftene til ei slik skattlegging, dei som tener på den spekulative delen av finanssektoren, har hittil vist seg sterke nok til å hindre all effektiv iverksetting av ei slik avgift.

Desse motkreftene til ein effektiv skatt på finanstransaksjonar hevdar gjerne at også børsspekulasjon er ei viktig kjelde til risikovillig kapital. Det som er vel så sant, er at slik kapital kort og godt er risikabel, og lite veleigna til å basere eit berekraftig næringsliv på.

The Interpreter, ei nettside frå Lowy Institute i Sydney, illusterer dette i ein artikkel frå februar i år som omhandlar Indonesia. Den viser korleis også det landet ved fleire høve har vore utsett for konsekvensane av upåliteleg kapitaltilførsel. Etter periodar med rikeleg tilgang på kapital, har stemninga på børsane plutseleg snudd og store kapitalmengder har brått flydd landet og skapt store problem. Artikkelforfattaren Stephen Grenville spør: Dersom denne kortsiktige kapitalen har slike svingingar, er den verd å ha? Grenville meiner at ein ikkje kan basere langsiktige investeringar på denne type kapital. Indonesia leiter derfor etter måtar å dempe svingingane i kapitaltilførselen på, og då er ei form for Tobin-skatt eit aktuelt tema.

Eksempelet Indonesia illustrerer korleis mangelen på ein effektiv skatt på spekulative finanstransaksjonar gjer den internasjonale finansmarknaden unødig ustabil og dermed problematisk å takle, særleg for økonomisk svakare land.

I Europa har EU-parlamentet og EU-kommisjonen diskutert ein skatt på finanstransaksjonar sidan 2011, men har så langt ikkje ein gong klart å få på plass ein svært så utvatna variant. Ikkje uventa går dei mest «skatteparadisaktige» landa i unionen, som Irland , Nederland og Luxemburg, hardnakka mot ein slik skatt. Det siste medieoppslaget eg har sett (i mars i år) om forslaget som Frankrike og Tyskland med støtte frå eit titals EU-land no går inn for, viser at dette er ein skuffande bleik kopi av dei eigentlege Tobinskatt-framlegga. Forslaget vil ikkje skattlegge den mest spekulative aktiviteten i finanssektoren, og dermed ikkje angripe dette uvesenet slik skatten opphaveleg var tenkt å gjere.

Foto: M.B.M. / Unsplash

Ikkje minst i Frankrike er framlegg om å skattlegge finanssektoren populært blant veljarane. Derfor framstiller den franske presidenten seg som ein forkjempar for ein skatt på finanstransaksjonar for EU-landa. Men så gjer han altså det no etter ein fransk modell som berre skattlegg ein liten del av aktiviteten på børsen, og dermed er svært så snill mot finanssektoren. Det blir hevda at han gjer dette i sin iver etter å tekkast finansinstitusjonane og trekke så mange børshandlarar som råd til Parisbørsen no når Brexit gjer London-børsen meir usikker i EU-samanheng. Det aktuelle forslaget vil i EU-landa eventuelt berre gi inntekter på tiandeparten av dei rundt 30 milliardar Euro som det opprinnelege framlegget la opp til. I tillegg er det utforma slik at det slett ikkje vil gjere børsspekulasjonen, for eks gjennom day-trading, mindre attraktiv. «Skatt på finanstransaksjonar» kan altså vere så mangt. Også ein bleik variant som finanssektoren vil akseptere.

I dag opplever vi ein situasjon der det er dei globale finansinstitusjonane som har nakketak på dei nasjonale styresmaktene. Dei får fritt ture fram i finansmarknadane med børsprodukt som legg tilrette meir for «verdiuthenting» enn for verdiskaping. (Ref. Ebba Boye sin omtale i Klassekampen 11. mai av Mariana Mazzucato si bok «The value of everything»).

Vi får kanskje tross alt håpe at EU-landa kan kome i gang med sin minivariant av Tobin-skatten, og at den så snart som råd kan utvidast til å bli den reiskapen mot spekulasjon som den opphaveleg var tenkt å vere. Tida er så avgjort overmoden for ei eller anna form for effektiv «Tobin-skatt» på finanstransaksjonar.

Kilder:

https://www.euractiv.com/section/economy-jobs/news/eus-tobin-tax-now-expected-to-collect-only-e3-5-billon

https://www.lowyinstitute.org/the-interpreter/tobin-tax-idea-whose-time-has-come-indonesia

https://www.marianne.net/economie/comment-l-europe-s-apprete-noyer-la-taxe-sur-les-transactions-financieres

Odd Tarberg