Høyere utdanning er ikke en kortsiktig investering med gevinster som kan realiseres umiddelbart. Det er snarere en samfunnsinvestering som lønner seg over tid og som har flere positive samfunnsmessige gevinster på sikt.

Pride handler om å skape et samfunn der alle kan være seg selv; der ingen må oppleve undertrykkelse eller diskriminering. Man sier at en av de største truslene for drømmen om et slikt samfunn er mangelen på utdanning. Kanskje er det heller et ekskluderende utdanningssystem, som ikke er tilgjengelig for majoriteten av verdens befolkning, som utgjør den største trusselen og som stadig opprettholder de skjeve maktstrukturene i dag. Strukturene som definerer hvem som både har økonomisk, politisk, sosial makt, og ikke minst makten til å si hvem det er plass til eller ikke.

Offentlig høyere utdanning er kronisk underfinansiert, og i mange land er det ofte bare de rikeste som har tilgang på høyere utdanning av god kvalitet. I følge FNs bærekraftsmål skal høyere utdanning av høy kvalitet være tilgjengelig for alle innen 2030. Verden har en lang vei å gå for nå dette målet, og problemet er spesielt akutt i land i det globale sør. Mens over 75 prosent av befolkningen i Europa og Nord-Amerika starter høyere utdanning innen fem år etter fullført videregående skole, er den tilsvarende andelen 8 prosent for land sør for Sahara. Også innad i lavinntektsland er tilgangen til høyere utdanning svært ujevn, og tall fra UNESCO viser at bare 1 prosent av de fattigste 25-29-åringene i lavinntektsland har fullført minimum 4-årig høyere utdannelse, mens 20 prosent av de rikeste i samme aldersgruppe har gjort det samme.

Høyere utdanning er ikke en kortsiktig investering med gevinster som kan realiseres umiddelbart. Det er snarere en samfunnsinvestering som lønner seg over tid og som har flere positive samfunnsmessige gevinster på sikt. Dette er en stor utfordring når investeringer svært ofte baserer seg på hva som er lønnsomt på kort eller mellomlang sikt. Dette er tydelig i konsekvensene av den pågående kommersialiseringen av høyere utdanning, som i mange land skyldes manglende investeringer i offentlig høyere utdanning.

Samtidig blir mange forskere prisgitt private forskningsmidler, og i flere tilfeller offer for sensurerende kontrakter og mål om kortsiktig profitt i oppdragsforskning for næringsliv. For studenter fører trenden til høye skolepenger, bruk av ukvalifisert personell til undervisning og lite eller ingen fokus på kritisk tenkning og funksjonene til høyere utdanning utover arbeidsmarkedsrelevans.  For å sikre uavhengig forskning av høy kvalitet og tilgang på høyere utdanning til flere er det behov for offentlig finansiering. Den politiske utviklingen de siste 30 årene med for lite offentlig finansering i takt med økende studentmasse, har resultert i at den finansielle byrden ofte blir plassert på studentene og deres betalingsevne, som fører til økt ulikhet, ved å ekskludere mange unge fra høyere utdanning. Når utdanningsinstitusjoner i tillegg styres av en økonomisk og politisk elite med lite plass til mangfold, blir skjevheten enda større.

Foto: Feliphe Schiarolli / Unsplash

For SAIH er det klart og tydelig at utdanning skal være en rettighet og ikke en vare. Det å skape lik tilgang til høyere utdanning for alle er imidlertid ikke bare et spørsmål om økonomi. Diskriminering basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (SOGIE) hindrer også like muligheter både i akademia og i samfunnet generelt.

I 72 land i verden er fortsatt kjærlighet mellom personer av samme kjønn forbudt og hver dag blir mennesker forfulgt, trakassert og diskriminert på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Selv i land der likekjønnede forhold eller ekteskap ikke er grunnlovsstridig er skeives rettigheter skjøre for politiske svingninger, og diskriminering og grove menneskerettighetsbrudd er fortsatt et stort problem. Dette gir seg utslag både i akademisk frihet, studenters sivile og politiske rettigheter og i hvem som føler seg hjemme på universitetet.

I flere land har man kunnet se en trend hvor anti-likestillingsretorikk brukes som et virkemiddel av politikere for å vinne oppslutning blant velgere på tvers av andre etablerte skillelinjer i politikken, for eksempel hos ulike religiøse grupper. Skeive personer blir karakterisert som å være en del av en «kjønnsideologi-bevegelse» og fremstilles som en trussel mot den tradisjonelle kjernefamilien og mot nasjonale verdier. Et eksempel er at Ungarns statsminister Viktor Órban i august 2018 besluttet at kjønnsstudier ikke lengre skal tilbys ved ungarske universiteter og at de to eksisterende studiene mister krediteringen fordi den ungarske regjeringen er av den klare oppfatning at folk er født enten som menn eller kvinner.

Universiteter spiller en viktig rolle som motpol både gjennom å jobbe for inkludering av skeive i institusjonene og gjennom forskning og undervisning knyttet til SOGIE-tematikk som i flere kontekster blir sett på som kontroversielt eller umoralsk. I tillegg er studenter og studentorganisasjoner viktige stemmer mot diskriminering og å jobbe for deres sivile og politiske rettigheter er også et ledd i å jobbe mot diskriminering på bakgrunn av SOGIE.

Ved å gjøre utdanningsinstitusjonene inkluderende og trygge kan akademia være en viktig motpol til diskriminering på grunnlag av SOGIE. Men for å få til det, må universitetene være uavhengige og tilgjengelige for alle, uten diskriminering eller som instrumenter i jaget etter profitt

Høyere utdanningsinstitusjoner må være autonome og kritiske samfunnsinstitusjoner, og akademisk frihet for studenter og akademikere må ivaretas slik at forskning og undervisning knyttet til SOGIE kan spille en viktig rolle i opplysnings- og rettighetsarbeid. På den måten kan utdanning på sikt føre til endring av diskriminerende praksis mot skeive, både fra statens og storsamfunnets side.

Derfor inviterte SAIH sine partnere fra Bolivia og Nicaragua til Norge under Pride; for å dele sine erfaringer om holdningsarbeid rundt skeives rettigheter i universitetene og med å endre utdanningen innenfra. Og for å minne oss på at internasjonal solidaritet er grunnleggende i kampen for en høyere utdanning for frigjøring. Som den brasilianske pedagogen Paulo Freire sa «There’s no such thing as neutral education. Education either functions as an instrument to bring about conformity or freedom.»

Sunniva Folgen Høiskar, leder SAIH

 

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) sitt motto er «utdanning for frigjøring». Vi mener at utdanning er det mest effektive våpenet vi har for å skape endring. Gjennom høyere utdanning og opplæring skal unge mennesker få redskaper for kritisk og selvstendig tenkning, slik at de kan delta i samfunnsdebatten og bidra til å skape mer rettferdige og inkluderende samfunn.

SAIH støtter i dag 32 organisasjoner i 7 land i Latin-Amerika, sørlige Afrika og Asia. I tillegg til langsiktig bistandsarbeid jobber vi med politisk påvirkning i Norge og internasjonalt, for å bedre rammevilkårene for utdanning og utvikling globalt. 

SAIH