Onsdag 28. august blokkerte titusener av mennesker en av de største gatene i Buenos Aires. Kravet var tiltak mot den økende sulten og endringer i regjeringens kuttpolitikk.

Foto: CTEP. Titusener av mennesker blokkerte Av. 9 de Julio for å kreve at regjeringen gjør noe med den økende fattigdommen i landet.

Mobiliseringen kom i kjølvannet av de nylig avholdte primærvalgene, som sendte den allerede ustabile økonomien utfor en enda brattere bakke. Opposisjonskandidaten Alberto Fernandez fra koalisjonen Frente de Todos fikk 47,7 prosent av stemmene, mens sittende president Mauricio Macri fra listen Juntos por el Cambio kun fikk 32 prosent.

Primærvalget i Argentina fungerer i praksis som en offisiell meningsmåling da de fleste listene kun stiller med ett alternativ. Utfallet av «meningsmålingen» fikk markedet til å skjelve. Markedet frykter nemlig at Macris nyliberalistiske prosjekt står i fare dersom Fernandez vinner. Pesoen mistet nærmere 25 prosent av sin verdi mot dollaren over natta og en salgsbonanza av aksjer og valuta startet. Dette førte blant annet til at finansministeren måtte gå av og satte på plass begrensing av veksling av valuta for å unngå kapitalflukt. Det spekuleres også om konkurs, ettersom Argentina nå kanskje ikke vil være i stand til å oppfylle IMF-vilkårene for tilbakebetaling av gjeld.

Argentinas gjeld og IMF

I 2018 inngikk president Macri historiens største låneavtale med det internasjonale pengefondet IMF på hele 56,3 milliarder dollar. Dette skulle hjelpe Argentina ut av gjeldskrisen, og bidra til en sårt trengt økonomisk stabilitet. Men etter den økonomiske krisen i 2001 lærte argentinerne at man må være skeptiske til det nyliberalistiske prosjektet IMF forfekter. Med låneavtalen kom flere krav fra IMF om kutt i offentlige utgifter, privatisering av statlige selskap, samt deregulering og handelsliberalisering. Kravene fører til at staten får mindre å si i egne demokratiske prosesser, og strammer inn på sosiale tiltak som igjen går utover dem med minst i samfunnet.

De siste 12 månedene har inflasjonen i landet steget med over 50 prosent, antall fattige og arbeidsledigheten øker. Flere og flere familier blir kastet ut på gaten fordi de ikke lengre har råd til tak over hodet. De som blir hardest truffet av den økonomiske kuttpolitikken er de som i utgangspunktet hadde lite. Det er nettopp derfor titusener av mennesker samler seg i gatene. Folket er lei av å ta støyten for Argentinas økonomiske problemer.

Valgkampen

Valgkampen i Argentina har stort personfokus, partiene og selve politikken havner i bakgrunnen. Det er derfor vanskelig å si noe om hva de ulike partiene og listene står for. Det virker rimelig å anta at politikken fra de fire foregående årene videreføres dersom president Macri vinner. Dette betyr en stram økonomisk politikk, stor vekt på handelsliberalisering, etablering av frihandelsavtaler og å tiltrekke seg flere utenlandske investeringer.

Opposisjonskandidaten Alberto Fernandez stiller for listen Frente de Todos og har fått med seg tidligere president Christina Fernandez de Kirchner som visepresident. Alberto Fernandez har vært tilstede på den politiske scenen i mange år og arbeidet under ulike presidenter. Blant annet under visepresidentkandidat Christina Fernandez de Kirchner. Han anses som en mer moderat stemme enn Kirchner. Kirchner var og er en kontroversiell skikkelse i Argentina. Til tross for at hun tok i bruk venstresideretorikk, proteksjonistisk økonomisk politikk og iverksatte sosiale tiltak, betegnes hun som en populist. Hun har dessuten flere korrupsjonsanklager rettet mot seg, disse går blant annet på feilaktig bruk av offentlige midler.

Hva Frente de Todos egentlig står for er ikke så lett å si. De har uttalt at de vil forsøke å roe markedet og respektere avtalen med IMF. Samtidig skal de se på muligheter for å reforhandle og restrukturere gjelda. I tillegg har de presentert en politisk plattform som vektlegger sosiale tiltak, som økt pensjon og redusert moms på basisvarer. Hvor de skal finne ressursene til disse sosiale tiltakene sier de derimot lite om.

I et sammensurium av en politisk drakamp og avanserte økonomiske begreper, står folket igjen på gata og føler seg oversett og glemt av den styrende makta. Hverdagen består av økte priser på mat, kollektivtransport og avgifter. Slå det sammen med færre arbeidsmuligheter og en lønn som stadig synker i realverdi, så fører det til at flere og flere familier ikke har mat å sette på bordet. Dette er realiteten i Argentina. Noe må gjøres, men har noen av kandidatene egentlig rom til å gjøre det noe bedre under den strenge låneavtalen til IMF?

*Flere av organisasjoner og sosiale bevegelsene som deltok oppga at det var opp mot 250 000 mennesker.

*Mobiliseringen nevnt i teksten ble organisert av ulike fagbevegelser og organisasjoner, hvorav noen av dem støtter og driver valgkamp for Alberto Fernandez/Frente de Todos.

Silje Hvilsom Kvanvik