Det er fort gjort å tenke at Norge er et lite og nærmest ubetydelig land. Det stemmer ikke, i hvert fall ikke om vi ser på hvordan norske investeringer forgrener seg over hele verden. Attac Norges nye kampanje «Invester i en bedre verden» består av tre digitale fortellinger som viser eksempler på hvordan globale investeringer kan gi alvorlige konsekvenser for mennesker, miljø og samfunn


Invester i en bedre verden

Investeringer er en stor drivkraft i verdensøkonomien. Det er få grenser for hvor man kan investere og hva man kan investere i. Det investeres blant annet i veier, skoler, aksjer, teknologi, eiendom, energi og mat. Investeringer kan derfor være med på å bekjempe fattigdom, skape arbeidsplasser og sørge for teknologiutvikling.

Det er en utbredt tro på at investeringer er en del av løsningen for å skape velstand og utvikling i verden. Dette har gitt transnasjonale og andre store selskaper et større handlingsrom, samt mulighet til å gjennomføre sine prosjekter. Av den grunn blir næringslivets samfunnsansvar og det å stille krav stadig viktigere. Det kan ikke være bedriftene selv som både bidrar til utforming av regelverk og har ansvaret for å sjekke at de overholder disse.

I «Norske millioner skylte i land i Vietnam» tar vi for oss hvordan norske sparepenger var involvert i nyere tids største miljøkatastrofe i Vietnam. Forklaringen på dette går via utenlandske direkteinvesteringer, aksjekjøp og fondssparing. Selv om norske penger kun utgjør en liten brøkdel av de totale investeringene er det likevel snakk om mye penger når vi teller i kroner og ører. Likevel har du kanskje aldri hørt om saken i det hele tatt. Hvordan kan vi påvirke de norske investeringene i utlandet?

I «Cyanid og en juridisk gullgruve» lærer du om hvordan investeringsavtaler også kan inkludere en egen domstol som kan gi svært uheldige utslag. Rumensk lokalbefolknings kamp for sine rettigheter i møte med systemet og gruveindustrien er et av eksemplene på dette. Mange investeringsavtaler mellom bare to stater, såkalte bilaterale investeringsavtaler, åpner for bruk av en slik domstol. Dette kan gi svært uheldige konsekvenser og begrense lands muligheter til å beskytte innbyggerne mot overgrep.

Den siste fortellingen «Ferie på okkupert land» handler om sammenhengen mellom turisme og okkupasjonen av palestinske områder. Nordmenn er et reiseglad folk som utforsker store deler av verden og som turister legger vi igjen mye penger. Internett og digitale tjenester som Airbnb og Tripadvisor har gjort reising enklere og mer tilgjengelig – også til okkuperte områder. Hvilke regler finnes for å straffe selskaper som bidrar til brudd på menneskerettighetene? FN forhandler om nye regler som forhåpentligvis vil gjøre dette enklere.

Virvaret av ulike typer investeringer, kronglete strukturer, manglende gjennomsiktighet og skjulte eierskap gjør det svært vanskelig å forstå hvem som egentlig har ansvaret. Gjennom Oljefondet, pensjonssparingen din og kanskje banken din har du investert i selskaper over hele verden selv om du kanskje ikke ser på deg selv som en investor.

Disse artiklene er ikke produsert som et argument mot investeringer, men for å illustrere hvor komplisert og altomfattende de globale investeringsstrømmene er. Av og til går det galt og de tre artiklene vi presenterer viser noen svært dramatiske eksempler på det. Nettopp derfor er det viktig å tilegne seg kunnskap og stille krav til norske investeringer.