Nylig lanserte vi vår nyeste underskriftskampanje, hvor vi ber «deg» om å si nei til datahandelsavtalen som Norge er med på å fremforhandle i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Vi er skeptiske til denne avtalen, fordi den langt på vei kan ses på som ønskelista til de store teknologigigantene, som har drevet utstrakt lobbyvirksomhet for å få forhandlingene i gang. Avtalen legger sterke begrensninger på myndigheters mulighet til å regulere de store monopolskapene som dominerer den digitale økonomien ved å snevre inn det politiske handlingsrommet.

Vi er bekymret for at Norge, med et slikt regelverk, tar veivalg som vi ikke fullt ut forstår de fremtidige konsekvensen av. For å oppnå en fremtid i en digitalisert verden som skaper felles velstand og anstendig arbeid for alle, må vi sørge for at reglene for den digitale økonomien er skrevet av og for alle, og ikke av og for de få.

Heldigvis er vi ikke alene om å føle på denne bekymringen lenger, for de siste månedene har Attac vært konferanser og kaffevisitter, vi har holdt foredrag og skrevet i avisa om avtalen. Vi har møtt politikere, ungdomspartier og fagbevegelsen, forhandlerne i WTO og sivilsamfunnorganisasjoner. Vi har snakket om avtalen med Teknologirådet og Forskningsrådet, med akademikere, journalister og med alle som besøkte oss på vår stand under Arendalsuka. Vi har til og med fått lov til å snakke om datahandelsavtalen på lokalradio.

For de fleste av de vi har møtt, selv politikere og rådgivere på Stortinget, har forhandlingene vært ukjente. Noen hadde kanskje hørt en setning eller to om forhandlingene, men ikke særlig mye mer enn det. Jeg vil tippe at avtalen også var relativt ukjent for mange av dere som leser denne teksten.

Det er ikke så rart. For det er symptomatisk at handelsavtaler skrives og forhandles om bak lukkede dører, og at den offentlige oppmerksomheten først kommer i dét avtalen skal signeres. På det tidspunktet er det ofte for sent å komme med innvendinger og endringsforslag. Multinasjonale, så vel som bilaterale og regionale, frihandelsavtaler griper direkte inn i norske samfunnsforhold og innenrikspolitikk. Og nettopp på grunn av de store konsekvensene, mener Attac at det er helt avgjørende med åpenhet i disse forhandlinger. Viktige politiske prosesser skal ikke foregå bak lukkede dører.

Vi skal fortsette å snakke med våre folkevalgte, med fagbevegelsen og med alle våre medlemmer, og sammen skal vi skape en offentlig og demokratisk debatt om datahandelsavtalen.

Takk for at du engasjerer deg, og for at du støtter oss, slik at vi har mulighet til å snakke om denne nye datahandelsavtalen med nye mennesker hver eneste dag og fortelle de hvorfor vi mener Norge bør trekke seg ut av forhandlingene. Det hadde ikke gått uten dere. Så signér, om du ikke allerede har gjort det. Og fortell naboen, kollegaen og vennene dine om hvorfor de også burde signere.

Vi stopper ikke denne handelsavtalen uten dere.

 

 

Martine Kopstad Floeng