Norge må gjøre mer i internasjonale fora for å løse u-landenes gjeldsproblemer.
U-landsgjeld er fattige lands statsgjeld. Det kan være gjeld til banker, rike land, Verdensbanken eller IMF ( Det internasjonale pengefondet).
U-landsgjeld er i dag en av de viktigste årsakene til fattigdom. Hvert år betaler u-landene langt mer på lån enn de mottar i bistand. I 1970-årene tok mange u-land opp lån i utenlandske banker. På slutten av tiåret gikk renta på lånene kraftig opp. I tillegg falt prisene på u-landenes eksportvarer, mens prisene på importvarer fra rike land økte. Fattige land måtte ta opp nye lån for å finansiere de gamle lånene. Det gjorde at u-landsgjelda vokste enda mer, og at mange land havnet i gjeldskrise. U-land i gjeldskrise betaler så mye på lån at det hindrer utvikling og bekjempelse av fattigdom.
De må prioritere gjeldsbetjening framfor å hjelpe egen befolkning med slikt som rent vann, helse og utdanning. Det rammer mest de fattigste og mest sårbare. Når land er i en slik situasjon, sier en at gjelda er ubetalbar. Land med ubetalbar gjeld må få gjeldslette. En stor del av gjelda er dessuten illegitim. Det er lån som er tatt opp av diktatorer, og som ikke kommer landets innbyggere til gode. Lånene har gått til dårlige prosjekter, privat forbruk for ledende politikere og våpen.
Diktatorer har for eksempel lånt penger til våpen for å kunne undertrykke egen befolkning. Når landet endelig har blitt fritt og demokratisk, har landets innbyggere måttet betale tilbake på lånet. Illegitim gjeld må slettes uten betingelser. Verdensbanken og IMF har tidligere sørget for en del gjeldssletting for de fattigste landene i gjeldskrise. Men mye mer må gjøres. Det er fortsatt mange land som sliter med ubetalbar gjeld. En må også unngå at nye gjeldskriser oppstår, og at nye illegitime lån blir tatt opp.
Norge har vært et foregangsland når det gjelder sletting av u-landsgjeld. Norge må gjøre mer i internasjonale fora for å løse u-landenes gjeldsproblemer. Attac er blant organisasjonene som krever dette. Det er nok av nød i fattige land. Nå rammes de av klimaendringer og koronapandemi i tillegg. Da må disse landene få slettet gjeld.