I dag retter vi søkelyset mot noe som ofte foregår i mørket: finansielle selskapers lobbyvirksomhet. Les om hvordan verdens største kapitalforvalter avsporer EUs Green Deal og hvordan integriteten til EUs bankombud står på spill – og hva Change Finance gjør for å løse disse problemene.

Nyheten om at kapitalforvaltningsfirmaet BlackRock gir råd til EU-kommisjonen om nye regler for bankers miljø- og samfunnsansvar utløste stor oppstandelse i ulike sivilsamfunnsmiljø i april i år. Med sine enorme investeringer i fossile selskaper og store banker betegnes BlackRock som erkemotstanderen til «ESG (Environmenta, Social and Governance)-kriteriene»,  og er helt tydelig uegnet som kilde til rådgivning for EUs bærekraftstrategi. Change Finance reagerte hurtig og samlet nesten 100 sivilsamfunnsorganisasjoner bak saken: Vi sendte et åpent brev til kommisjonen med krav om at de skulle oppheve avtalen.

Foto: Zdeněk Macháček / Unsplash

Svaret fra EU-kommisjonens visepresident, Valdis Dombrovskis, kan oppsummeres med at han ikke ser noen grunn til å oppheve kontrakten. Den europeiske ombudskvinnen Emily O’Reilly, en uavhengig instans som skal holde EU-institusjoner til ansvar, intervenerte ved å åpne en sak på grunnlag av klagen. Change Finance er i kontakt med Ombudskvinnen og fremmer argumenter for hvorfor Dombrovskis sitt svar ikke er overbevisende.

Da kommisjonen valgte å betale for tendensiøse råd fra verdens største kapitalforvalter sjokkerte det også mange EU-parlamentarikere. 79 parlamentsmedlemmer har fremmet klager og bedt kommisjonen om å forklare seg. Det er et stigende press fra offentligheten i denne saken og Change Finance er klare for å fungere som brennglasset som fokuserer sivilsamfunnets handling. Vi jobber med å kombinere formelle fremgangsmåter via Ombudskvinnen med aksjoner rettet mot offentligheten på gaten og i sosiale medier. Formålet er å gjøre det umulig for EU-kommisjonen å ikke oppheve kontrakten med Blackrock.

Innhugg mot makt – rådgivende grupper i EU domineres av private interesser

Det er ikke uvanlig at Kommisjonen rådfører seg med store lobbyister i viktige saker. Faktisk er det normen snarere enn unntaket. Gjennom de såkalte «rådgivende gruppene» inviterer Kommisjonen representanter fra næringslivet og sivilsamfunnet (vanligvis et ubetydelig antall fra sistnevnte) for å gi innspill til lovutkast. Andre EU-institusjoner, som Den europeiske sentralbank (ECB), bruker også rådgivende grupper for å få inn meninger om store avgjørelser. Kommisjonen gikk bredt ut når den søkte råd om hvordan finansbransjen skulle reguleres etter krakket i 2008. Men den hørte mest på representanter fra nøyaktig de samme bankene som hadde forårsaket det finansielle sammenbruddet. Som en følge av dette ble finansreguleringene introdusert etter krisen halvhjertede, og lot mange grunnleggende problemer gå uløst.

Det finnes en høy risiko for at dette også vil skje med EU sin agenda for bærekraftig finans og en ny Green Deal. Med omfattende lobbyvirksomhet gjennom de rådgivende gruppene vil avgjørende lovgivning bli utvannet – med mindre vi gjør motstand mot det. Vi kan ikke gå glipp av enda en stor sjanse til å omprogrammere finanssystemet slik at det støtter overgangen til en mer rettferdig og grønn fremtid. Change Finance vil derfor følge nøye med på tre rådgivende grupper: Vi vil undersøke Gruppene for markedskontakt i ECB, følge forsøkene på taksonomi-relatert lobbyvirksomhet i Kommisjonens Ekspertgruppe for bærekraftig finans, og forberede oss på utarbeidelsen av Kommisjonens plattform for bærekraftig finans som skal settes sammen ved slutten av dette året.

Svingdøren fortsetter å snurre i Den europeiske bankmyndigheten

En annen viktig men langt mindre kjent sak er den lange rekken av ugjerninger fra ledelsen i Den europeiske bankmyndigheten (EBA). De har blitt eksperter på å se gjennom fingrene med interessekonflikter som deres ansatte har hatt før og/eller etter å ha jobbet hos dem. Paradigmatisk her er sakene rundt Adam Farkas, Jose Manuel Campa og Gerry Cross. Tilsynsorganets integritet har blitt hardt rammet de siste årene. Som følge av en klage igangsatt av Change Finance har nå O’Reilly som EUs ombudskvinne gått hardt ut mot EBA for at de lot sin tidligere leder Adam Farkas bli administrerende direktør hos en fremtredende lobbyaktør – Association for Financial Markets in Europe (AFME) – fra den ene dagen til den neste. I en uvanlig skarp uttalelse stiller O’Reilly spørsmål ved hvorvidt institusjonen fortsatt kan oppfylle sin opprinnelige målsetning:

«EBA oppsto fra asken etter finanskrisen i 2008 – en krise som delvis skyldtes regulatorisk svikt og såkalt ’regulatory capture’ fra finansindustrens side. Ved å tillate sin tidligere daglige leder å tilslutte seg en større finansiell lobbyorganisasjon, risikerer EBA å videreføre et av de mest sentrale regulatoriske problemene som de ble opprettet for å fikse.»

For å gjøre vondt verre har Farkas vært skamløs nok til å søke på et annet lobbyengasjement ved TheCityUK, et fremtredende lobbyforetak knyttet til den britiske finansnæringen som er tungt involvert i Brexit-forhandlingene. I denne saken nektet EBA ham å akseptere nok en lukrativ lobbystilling, som i siste instans leder til spørsmålet: Hvorfor godkjente de jobbskiftet til AFME i første omgang? Like sammenfiltret som det er i usammenhengende og kontroversielle beslutninger fra ledelsen, ser vi ingen annen utvei enn at EBA gjennomgår en betydelig opprydding.

EBA representerer dessverre ikke bare et enkelttilfelle, men inngår heller i et generelt mønster blant EU-institusjonene. Change Finance vil kreve sterkere og mer samkjørte regler for svingdør-problematikk og interessekonflikter som kan anvendes for alle EU-institusjoner, ikke bare EBA. Nå som vi står på randen av enda en stor økonomisk krise, bør det være viktigere enn noen gang å gjenopprette tilliten til offentlige myndigheter.

Teksten ble først publisert av Change Finance, og er oversatt av Sondre Molteberg Dalen, 1. nestleder i Attac Norge.

Change Finance