1. Endre systemet, ikke klimaet
Utslipp og naturødeleggelser har akselerert de siste 40 årene som en direkte konsekvens av flere markedsløsninger, avreguleringer og en finansbransje som får vokse på bekostning av alle andre.
Attac kjemper for faktiske løsninger på systemnivå. Istedenfor plastposeavgift og naturbørser så vil vi ha løsninger som setter miljø og mennesker foran profitt. Det gjør vi gjennom å jobbe mot internasjonale handelsavtaler som setter multinasjonale selskapers rettigheter foran miljøvern og menneskerettigheter. Vi gjør det gjennom å jobbe mot at klimaet brukes som en unnskyldning for investorer som vil valse over natur og mennesker for å bygge ut mer energi. Vi gjør det gjennom å jobbe for faktiske utslippskutt og bevaring av natur, istedenfor markedsbaserte avlatsordninger. Utslipp et sted kan ikke fikses mot å betale andre for å kutte utslipp istedenfor. Å plante trær på savanner kan ikke erstatte ødelagt regnskog.
2. Kamp mot ulikhet
Til tross for enorm økonomisk vekst, så lever fortsatt milliarder i fattigdom, og de siste årene har trenden med mindre sult og ekstrem fattigdom i verden snudd. Trenden med flere milliardærer har derimot ikke snudd, og ulikheten er stadig mer ekstrem. Attac kjemper for å avskaffe skatteparadisene som lar milliardærer og storselskaper unngå skatt. Vi vil regulere og skattlegge finansbransjen for å hindre systemer som lar spekulative investorer tjene mer og mer penger, mens arbeidsplasser blir lagt ned eller erstattet av løsarbeidere uten noe vern eller makt. Vi bekjemper statsgjeldsystemer som gjør at fattige land må betale mer til rike spekulanter i nord enn de kan bruke på helsevesen og skole til egne innbyggere.
3. Demokratisk digitalisering, ikke monopoler
Attac jobber for at digitaliseringen skal være under demokratisk kontroll og komme alle til gode, istedenfor dagens kapitalstyrte digitalisering der noen få gigantiske selskaper har fått private monopoler gjennom å kjøpe opp eller presse ut alle sine konkurrenter. Vi vil ha et digitalt mangfold der det ikke er noen få selskaper som får diktere hvordan den digitale verdens skal se ut. Vi vil at det offentlige selv skal eie og utvikle løsningene de bruker, istedenfor å være låst inne i løsningene til de private teknologigigantene. Vi vil at data skal være en felles ressurs for hele samfunnet, slik at kunstig intelligens og andre nye teknologier ikke er eid av milliardærer som heller vil fly med romraketter enn å bekjempe fattigdom.
Den viktigste grunnen:
Det virker!
Noen av kampene Attac har vunnet:
Vi har jobbet hardt mot de svært skadelige «investor-stat-tvisteløsningsmekanismer» (ISDS) som lar utenlandske investorer saksøke myndighetene i en egen utenomrettslig domstol og kreve milliarder i erstatning for innføring av miljøtiltak. I 2022 bestemte endelig Norge at vi skal ut av alle avtaler med en slik mekanisme, og EU vil gjøre det samme.
I 2008 introduserte Attac ideen om land-for-land-rapportering i Norge. Det er et enkelt rapporteringskrav som gjør det vanskeligere å bruke skatteparadis for multinasjonale selskap. Det ble vedtatt i Norge i 2014. På samme måte har flere andre tiltak mot skatteparadis, som eierskapsregister og automatisk informasjonsutveksling blitt norsk politikk.
Attac har sammen med andre gått inn for sterke krav til etikk i Oljefondet, noe som har ført til opprettelsen av et eget etikkråd i Oljefondet, og vi har fått gjennom at Oljefondet skal unngå skatteparadiser.
Attac jobbet hardt for gjeldsslette til de fattigeste landene på 2000-tallet, og fikk gjennomslag for det i Norge. Norge var det første landet som gjennomførte en såkalt gjeldsrevisjon, der det ble undersøkt om de vilkårene lånene ble gitt på var rimelige og rettferdige. Lån gitt på urimelige og urettferdige vilkår, eller til diktatorer som ikke har brukt dem til befolkningens beste, har blitt slettet.
Vi vant kampen mot urettferdige handelsavtaler som TTIP og TISA fra 2014 til 2018, og vi står først i kampen når de samme avtalene dukker opp med nye forkortelser.