Å produsere mat må sies å være verdens viktigste jobb. Alle trenger mat, hver dag, og da skulle vel våre matprodusenter være verdsatt av nettopp alle. Likevel er det mange interesser i matvarekjeden som ønsker at produsenten og konsumenten skal få mindre makt.
I morgen starter Globaliseringskonferansen 2012! Vi i Attac gleder oss til å treffe alle de engasjerte menneskene som deltar, til å lære mer om det som brenner i både Sør og Nord i dag, og til å bygge nye allianser og nettverk for videre arbeid. Vi tror det nytter å kjempe, det skrev vi også om i konferanseavisa som ble gitt ut tidligere i høst. Jeg legger det ut her igjen, til fælles hygge og glæde.
Ny video fra Rio+20 produsert av Attac TV: [pl_video type=»youtube» id=»8t34i3n8x3c»] Sjekk forovrig ut: http://www.attac.tv/en.
.
I Rio de Janeiro pågår det i disse dager to parallelle arrangmenter – et dominert av folk, og et dominert av multinasjonale selskaper. Ministrene våre deltar på det siste. Allerede på vei ut til Rio Centro hvor forhandlingene pågår nå, og hvor selve toppmøtet starter 20. juni blir det tydelig hvordan private interesser dominerer FNs toppmøte om klima og miljø. Det er fint med gratis og komfortabel buss ut til Rio Centro, turen tar nesten to timer. Det som ikke er like hyggelig er TV-skjermer i hele bussen som viser reklamer for hovedsponsorene de to timene turen tar. To av hovedsponsornene til Rio+20-toppmoetet er det brasilianske oljeselskapet Petrobras, og det er den brasilianske, og etter hvert internasjonale, gruvegiganten Vale. Begge selskapene har møtt massiv kritikk for klimautslipp, naturødeleggelser og for å bryte menneskerettigheter og rettighetene til lokalbefolkning og urfolk i sine prosjekter. Vale er kanskje mest kjent for det omstridte prosjektet Belo Monte (der også Oljefondet er inne med investeringer). Tidligere i år ble Vale stemt fram som publikumsfavoritten til.
FNs klimakonferanse Rio+20 trenger motkrefter. Sosiale bevegelser fra hele verden møtes i Rio for å vise statslederne at det er behov for en snuoperasjon i internasjonale miljøforhandlinger, og at sivilsamfunnet må bli hørt. I år er det 20 år siden FNs konferanse om utvikling og miljø i Rio de Janeiro. Det bærende prinsippet i debatten så vel som i sluttdokumentene var bærekraftig utvikling. Teknologi og energieffektivitet skulle gi både økonomisk vekst og miljøbesparelser. Slik har det ikke gått. De ødeleggende klimaendringene er tydelige og eskalerer. Det er fortsatt en skjevfordeling av goder mellom folk og mellom land. Feilslått fordelingspolitikk skaper økt fattigdom også i den vestlige verden, som nå befinner seg i en alvorlig økonomisk krise. Det er bakteppet når statslederne skal møtes i Rio igjen. Mantraet denne gangen er ”grønn økonomi”. Det betyr mer markedsøkonomi. Natur og økosystem skal kvantifiseres og prissettes så de kan bli handelsvarer på finansmarkedene. Førsteutkastet til sluttdokument for konferansen stadfester at problemene vi står overfor i dag er enda.
