Trumps regime i USA går i en stadig mer autoritær og fascistisk retning. Mens regimet innskrenker ytringsfrihet og grunnleggende rettigheter, forfølger, deporterer, fengsler og dreper migranter, minoriteter og politiske motstandere hjemme, går Trump til militært angrep mot det ene landet etter det andre – nå sist på Venezuela.

Men Trump bruker også handelspolitikk som et våpen for å tvinge gjennom sin destruktive agenda.
Den amerikanske presidentens skiftende tollsatser og endeløse handelskriger er tilsynelatende kaotiske og irrasjonelle, men det ligger en plan og en strategi til grunn. Trump bruker toll og handelspolitikk til å presse og true land verden over til å endre politikk, og fjerne grunnleggende rettigheter, slik at de amerikanske teknologigigantene kan fortsette å profittere og beholde sin monopolmakt. Slik kan USA bevare sin kontroll over den globale økonomien i overskuelig framtid.
I den offentlige debatten er det få som snakker om denne tydelige motivasjonen bak Trumps toll og handelskriger. Til tross for at Trump-administrasjonen har erklært det åpent fra første stund, og at alliansen mellom Trump og tek-oligarkene forlengst har blitt åpenbar for hele verden, snakker de fleste regjeringer, også den norske, om Trumps handelspolitikk som tradisjonell proteksjonisme. Derfor tar de til orde for å holde på og styrke den nyliberale handelsmodellen.
Baner vei for teknologigigantene
Toll, altså skatt på import av varer og tjenester, er et handelspolitisk verktøy som kan være både nyttig og skadelig. Det er avhengig av hvordan og hvorfor det brukes. Brukt konstruktivt kan det bidra til å beskytte lokal industri og arbeidsplasser i en utviklingsfase, verne lokal matproduksjon og sikre standarder for matvaretrygghet, helse, miljø og arbeiderrettigheter.
I Trumps hender derimot, er toll, og spesielt trusler om straffetoll, et våpen han bruker til å presse gjennom sin agenda. Det gjelder alt fra innvandring og narkotikapolitikk, til å skremme andre land fra å regulere, beskatte eller innføre annen politikk som begrenser de amerikanske teknologigigantenes profitt og vekst.
Det er to hovedgrunner til at Trump bruker handelspolitikk til å beskytte tek-gigantene. Den ene er at de bevilget milliarder til hans valgkamp i 2024 og brakte ham til Det hvite hus. Den andre er geopolitisk: å hindre at andre land, særlig Kina, utkonkurrerer USA på det digitale området og sikre at USA dominerer den digitale økonomien for all framtid. De fleste av verdens største teknologiselskaper er amerikanske. De kontrollerer de globale digitale plattformene, de sosiale mediene, skylagring, kunstig intelligens, og ikke minst råvaren i den digitale økonomien: data. Både tek-gigantene og Trump vil sikre seg at USA, gjennom amerikanske selskaper, beholder denne kontrollen, fordi den som kontrollerer den digitale økonomien, har makt til å legge premissene for framtidens samfunn.
Teknologiselskapene har i mange år drevet lobbyvirksomhet for avregulering, både nasjonalt i USA og internasjonalt. De har framstilt demokratisk vedtatte lover og reguleringer som begrenser deres profitt og vekst som handelshindringer og har presset på for handelsavtaler som tjener deres interesser. Det nye nå, er at Trump bruker toll som våpen for å tvinge land til å slutte å regulere amerikanske tek-selskaper som opererer i deres markeder.
Det nye nå, er at Trump bruker toll som våpen for å tvinge land til å slutte å regulere amerikanske tek-selskaper som opererer i deres markeder.
Ideen om å bruke toll som gjengjeldelse mot land som regulerer de amerikanske teknologiselskapenes virksomhet, ble lagt fram av Metas direktør Mark Zuckerberg allerede 10. januar i fjor i et intervju med den høyreradikale podcasteren Joe Rogan. «Vi vil jobbe sammen med president Trump for å slå tilbake mot regjeringer verden over», erklærte Zuckerberg, og tok til orde for at USA skulle bruke toll og tolltrusler til å «forsvare dets [USAs] selskaper».
Digital kapitalisme
Den nære relasjonen mellom amerikanske regjeringer og storselskapene har eksistert i mange tiår. Også i EU og i en lang rekke andre land har regjeringer lyttet mye mer til deres lobbyister enn til sivilsamfunn, fagforeninger og miljøbevegelsen. Men i USA under Trumps andre periode har relasjonen mellom Det hvite hus og de største selskapene – som i dag er teknologigigantene – utviklet seg til en symbiose. Den amerikanske statens geopolitiske interesser og de store amerikanske teknologiselskapenes økonomiske interesser har smeltet sammen. Trump-administrasjonen anser ikke bare andre lands regulering av digitale plattformer og teknologi som handelshindre (slik de alltid har blitt ansett under det nyliberale handelsparadigmet), men også som angrep på USAs suverenitet og nasjonale sikkerhet.
Dette framgår blant annet av memorandumet Defending American Companies and Innovators From Overseas Extortion and Unfair Fines and Penalties, som Det hvite hus publiserte i februar i fjor. Her erklærer den amerikanske presidenten at USA vil bruke straffetoll og andre gjengjeldelsesmekanismer mot land som legger reguleringer på amerikanske selskaper «som kan begrense selskapenes vekst eller virksomhet.» Memoet definerer amerikansk suverenitet som at ingen andre land skal regulere amerikanske selskaper, særlig ikke teknologigigantene. Å regulere de amerikanske teknologiselskapene er «å angripe amerikansk suverenitet» og utgjør en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet.
Handelspolitikkens mål blir da ikke å fremme konkurranse, men å fjerne den.
Den amerikanske tenketanken Information Technology and Innovation Foundation (ITIF), som finansieres av teknologigiganter som Amazon, Alphabet Apple, Meta, Microsoft og Uber, kaller andre lands reguleringer av den digitale økonomien for «ikke-tollmessige angrep» (non-tariff attacks) på amerikanske teknologiselskaper. Slike angrep utgjør ikke bare handelsbarrierer, men de «utarmer også Amerikas strategiske overtak,» ifølge ITIF. Tenketanken krever at «Washington må identifisere, avskrekke og motvirke slike tiltak for å hindre at USA avstår sitt teknologiske lederskap til andre nasjoner.»
Trumps mål er å hindre at andre, særlig Kina, utkonkurrerer USA i den digitale økonomien. Dette skaper en ny form for kapitalisme, skriver Sofia Scassera, forsker ved Transnational Institute, – en digital kapitalisme som kombinerer teknologisk monopol med statsmakt. Handelspolitikkens mål blir da ikke å fremme konkurranse, men å fjerne den. Den digitale kapitalismen er et økonomisk system «hvor en håndfull selskaper kontrollerer den globale økonomiens infrastruktur og bruker statsmakt til å holde fast på denne kontrollen.»
Straffetoll mot demokrati
Trump truer åpent land med straffetoll dersom de forsøker å regulere de amerikanske tek-gigantene. Denne politikken har blant annet blitt lagt fram i National Trade Estimate Report (NTE), en årlig rapport fra USAs handelsdepartement (USTR). NTE 2025 lister opp en lang rekke digitale reguleringer i flere titalls land som «urettferdige handelshindringer» som må fjernes. Det inkluderer blant annet personvern, konkurranselovgivning, online sikkerhet, KI-regulering og skatter på digitale tjenester. Trump veivet med NTE-rapporten da han kunngjorde tollsatsene USA ville ilegge land verden over den 2. april i fjor, dagen han erklærte for USAs Liberation Day.

Den amerikanske presidenten tvinger land til å velge mellom å ofre innbyggernes rettigheter, demokratisk handlingsrom og teknologisk suverenitet, eller å bli utsatt for økonomiske sanksjoner.
En annen rapport som ligger til grunn for Trumps toll mot land som regulerer teknologigigantene og amerikanske storselskaper generelt, er Reciprocal Tariffs Report, som USTR leverte til Trump i april. Rapporten er hemmelig og USTR har så langt nektet å offentliggjøre den. Den amerikanske forbrukerrettighetsorganisasjonen Public Citizen har imidlertid analysert hundrevis av sider med innspill som teknologiselskapene har sendt inn til USTR. Selskapene krever at Trump skal fjerne en mengde lover og reguleringer i over førti land, både eksisterende og foreslått lovgivning. Public Citizen har laget et kart som viser hvilke reguleringer tek-gigantene vil fjerne i ulike land. I Norge vil Trump fjerne regulering av skylagringstjenester og begrensninger på eksport av data om norske innbyggere og samfunn.
På denne måten tvinger den amerikanske presidenten land til å velge mellom å ofre innbyggernes rettigheter, demokratisk handlingsrom og teknologisk suverenitet, eller å bli utsatt for høye tollsatser og økonomiske sanksjoner fra USA. Gjengjeldelsen kommer ikke bare på det digitale området, men innenfor alle sektorer: Fra toll på franske viner, tyske biler, italienske tekstiler til en 50 prosent toll på stål og aluminium fra EU. Trump har også innført 50 prosent toll på brasilianske varer for Brasils forsøk på å regulere sosiale medier og digital teknologi i samfunnets interesser.
Ikke gi etter for Trump!
Istedet for å stå opp mot Trumps autoritære regime og kjempe for demokrati og folks rettigheter i det digitale samfunnet, har mange regjeringer gitt etter for Trumps press – for å slippe enda høyere toll.
EU-kommisjonens forslag om den såkalte digitale omnibusen er et eksempel på det. Lovpakken er resultat av massivt press fra Trump-administrasjonen og de amerikanske teknologigigantene, og vil svekke personvern, digitale rettigheter og vanne ut regulering av tek-gigantene dersom den blir vedtatt. Det vil også ramme Norge som har sluttet seg til EUs digitale reguleringer.
Men land som gir etter for Trump, gjør seg bare sårbare for ytterligere press. For gir du Trump lillefingeren, tar han hele armen. I et møte med EU-kommisjonen den 24. november, sa USAs handelsminister, milliardæren og den tidligere Wall Street-investoren, Howard Lutnick, at den digitale omnibus ikke går langt nok, og krevde at EU må avregulere enda mer i bytte med at USA skal redusere tollen på europeisk stål og aluminium.
Trumps tolltrusler og handelskriger har også ført til at en rekke land har gått med på å forhandle om nye handelsavtaler med USA, såkalte «rammeverkavtaler«. Disse avtalene er svært ensidige og utelukkende på USAs premisser. Land etter land har gitt slipp på viktig politikk som de har holdt fast på i mange år og forpliktet seg til å liberalisere og avregulere på alt fra mat og jordbruk, medisiner, helsetjenester, miljø og arbeidsstandarder, og ikke minst data og digitalisering, mens USA knapt nok forplikter seg til noe som helst. For eksempel vil handelsavtalene med Malaysia og Kambodsja binde landene til å endre, eller avstå fra å innføre, en lang rekke politiske tiltak som forsøker å regulere digital teknologi og tjenester eller teknologiselskapenes virksomhet.
Skal vi stoppe Trumps angrep på demokrati, rettigheter og planeten og stanse ytre høyre framvekst, må vi ta makten fra teknologigigantene som har fått Trump dit han er i dag. For å gjøre det må vi endre reglene for den digitale økonomien slik at de kommer mennesker, samfunn og miljøet til gode, og ikke sementerer teknologigigantenes monopolmakt og kontroll over data og den digitale infrastrukturen. Den norske regjeringen må ikke forhandle fram avtaler som hindrer stater og lokalsamfunn i å regulere den digitale økonomien. Vi må ta demokratisk kontroll over vår tids viktigste ressurs, data, og vi trenger politisk handlingsrom til å utvikle alternativer til tek-gigantenes plattformer og monopoler.
Bildet av Trump på toppen er fra 15. januar, og er hentet fra Flickr. Bildet er tatt av Molly Riley for Det hvite hus, brukt med United States Government Work-lisense.
