Attac » Vi trenger digital suverenitet » Elevenes personvern

Chromebook-skolen

Chromebooks og Google Dokumenter er et vanlig syn i norske skoler. Google har utviklet en egen løsning for bruk i skolesammenheng og disse er billige, gode og populære.

Sammen med løsningene fra Google følger muligheten til kartlegge og følge med på hva både lærere og elever gjør på datamaskinene.

Dette er en omfattende trussel mot elevenes personvern, men likevel fortsetter denne løsningen å bli brukt. Både datatilsyn og eksperter har advart mot dette i en rekke europeiske land, også i Norge.

Alternativet til å bruke Googles løsninger er som oftest å bruke Microsofts løsninger, som gjør akkurat det samme.

Google og Microsoft videreselger (såvidt vi vet) ikke opplysningene fra skole-PCer, men får svært god oversikt over hvordan skolene bruker deres løsninger, noe som er kommersiellt verdifullt. I tillegg gjør at det de får forsterket sin dominerende stilling i resten av samfunnet, fordi barna allerede på skolen lærer å bruke deres produkter.

Hovedproblemet er at Google og Microsoft er underlagt amerikansk lov, og spesielt loven som heter CLOUD Act.

Denne loven gjør at alle amerikanske selskaper plikter å gi amerikansk etterretning tilgang til det de måtte ønske fra ikke-amerikanske kunder, og den gjør det ulovlig for selskapene å varsle sine kunder om at de gjør det.

CLOUD Act er en direkte trussel mot alle ikke-amerikaneres personvern, og kommer i konflikt mer europeisk personvernlovgivning (kjent som GDPR). Dette har blitt stadfestet to ganger av EUs domstoler, gjennom dommene som er kjent som Schrems I og II. Disse dommene opphevet avtaler om datautveksling mellom USA og EU (og dermed indirekte Norge).

En ny avtale mellom EU og USA la til grunn at et eget uavhengig amerikanske organ skulle ivareta europeisk personvern under CLOUD Act, men Trump har truet dette organets uavhengighet.

Amerikansk etterretning kan altså gå inn og se hva barna våre gjør på skolen hvis de vil. For de fleste så er ikke dette en stor bekymring, men det kan for eksempel brukes mot barna til en utenriksminister eller andre som skal forhandle med USA. USAs etterretningstjenester har tidligere vist at de ikke har noen bekymringer med å overvåke allierte politikere. Snowdens avsløringer i 2011 viste at USA hadde avlyttet telefonen til daværende rikskansler i Tyskland, Angela Merkel.