Veien til demokratisk digitalisering

Forby overvåkning

Det er egentlig forbudt å overvåke folk:

  • Skal du sette opp overvåkningskamera må du søke tillatelse.
  • Politiet må få lov av en dommer før de kan sette i gang med telefonovervåkning.
  • Det helsevesenet lagrer i journalen din er underlagt så strenge reguleringer at helsepersonell mister jobben om de snoker i dem uten god grunn.
  • Forskning er underlagt strenge restriksjoner og selv en bachelorstudent må søke før de kan gå i gang å samle data om mennesker. 

Kommersielle selskaper derimot, samler inn data om millioner av mennesker uten kontroll. Nesten alt du gjør på nettet blir kartlagt og du legger igjen digtale spor på kryss og tvers av nettsider.

Det gjøres hovedsaklig for å selge reklame, gjennom såkalt “profilering” der reklamen tilpasses til den enkelte uansett hvilket nettsted du besøker eller app du bruker. 

Vi mener at å selge reklame ikke er god nok grunn til å overvåke folk. Overvåkningen på nettet burde være like forbudt som all annen overvåkning. 

Illustrasjon: To mennesker ser på hverandre. En gir tommel opp, den andre har telefonen i hånden og "tenker" et hjerte.

Ta demokratisk kontroll

Vi trenger politiske verktøy i møtet med den digitale virkeligheten.

Teknologigigantenes lobbyister og markedsavdelinger har i flere tiår solgt inn ideen om at den digitale virkeligheten er noe helt nytt og annerledes, og derfor ikke bør reguleres. Slik har de fått bygge opp monopolene sine i fred.

Men den digitale virkeligheten kan reguleres på samme måte som andre sektorer. Vi kan bruke kjente politiske verktøy og tilpasse dem til den digitale sektoren.

Illustrasjon demokrati. Hånd med megafon, en knyttet neven og en hånd med tommel opp og et hjerte.

Framveksten av såkalt “kunstig intelligens”, altså automatiserte systemer bygd på algoritmer som analyserer store mengder data, åpner for enorme muligheter, men også for enormt mye makt. 

Vi må unngå at denne makten blir samlet på få hender, og behandle data som skal inngå i denne teknologien som en felles ressurs.

Data er ikke noe man kan eie, det er innsamlede opplysninger. De får først verdi når man kan lære noe av dem, og med såkalt “maskinlæring” kan de bli veldig verdifulle. 

Felles ressurser som olje, fisk og vannkraft reguleres i dag gjennom konsesjonsordninger, der man får lov til å hente av fellesskapets ressurser på vilkår. Det samme må gjelde data.

En konsesjonsordning betyr enkelt og greit at vi på demokratisk vis kan bestemme hva som kan samles inn og til hvilket formål. 

Alternativet, altså det vi har i dag, er at store selskaper samler inn hvilke data de vil og bestemmer til hvilke formål de skal brukes. Det siste er det mest avgjørende, fordi det betyr at de har monopolmakt over løsninger bygd på data de eier, for all framtid. 

Tilsvarende er det viktig at den digitale infrastrukturen, fra søkemotorer og sosiale medier til kabler og domenenavn, ivaretas og reguleres som nettopp infrastruktur.

Dette krever at man går vekk fra dagens frislipp for storselskaper, men bruker både gulrot og pisk – gjennom støtteordninger og tydelig lovverk – for å sikre den digitale infrastrukturen for alle. Her trenger vi heller ikke finne opp nye verktøy, det mangler bare politisk vilje.

Skap digitalt mangfold

Dagens teknologigiganter har vokst seg store gjennom fiendtlige oppkjøp og misbruk av markedsmakt. Aktive grep fra myndighetene er nødvendig for å reversere dette. Et eksempel på slike grep kan være pålegg om å splitte opp selskapene igjen, men dette er en langsiktig prosess som først og fremst kan gjøres mot amerikanske selskaper i USA.

Fra Norge er det vanskelig å kreve oppsplitting av amerikanske selskaper. Det våre myndigheter kan gjøre for å hindre opphopning av markedsmakt er ta grep mot såkalte «innlåsningsmekanismer». 

Innlåsningsmekanismer er tekniske og juridiske hindre selskapene bruker for å gjøre det vanskelig å bytte dem ut. Du kan ikke flytte fra Facebook uten å miste kontakten med alle “vennene” dine der, akkurat som det er ekstremt tungvint å bytte vekk fra Microsofts løsninger på jobben. Du er låst fast til et selskap, og kostnaden ved å flytte vekk er så høy at veldig få gjør det. 

Vi må tvinge selskapene til å åpne opp, så alternativer kan få rom til å vokse fram. Det eksisterer allerede et stort antall alternativer til de store plattformene, som det såkalte #Fediverse for sosiale media, men innlåsningsmekanismene og kontrollen over data hos teknologigigantene gjør at de ikke kan konkurrere på like vilkår.

Illustrasjon: alle har en egen digital "sky", men uten å være lenket til den.

Det offentlige må gå foran

I dag er det offentlige en av de største kjøperne av digitale tjenester, og dette gir mye makt. Å bruke løsninger fra utenlandske gigantselskaper, enten det er Facebook Workplace, GSuite eller Microsoft 365, gir store problemer for sikkerhet, personvern og demokratisk kontroll med hvordan denne delen av offentlig forvaltning fungerer.

Skal vi subsidiere teknologigigantenes monopoler eller skal det offentlige gå foran for å få løsningene under demokratisk kontroll? 

Offentlige penger bør brukes på å lage gode løsninger der kjernekompetansen, både den daglige driften og kontinuerlig utvikling, ivaretas av egne ansatte som jobber tett på de som skal bruke løsningene.

En «statssky», tilsvarende for eksempel det tyske Bundescloud, der det offentlige selv har kontroll over egne data er både politisk viktig for å sikre demokratisk kontroll over offentlig IT og vil på sikt gi bedre løsninger for både ansatte og innbyggere.

Ved å gjøre løsningene tilgjengelige for andre gjennom åpen kildekode så vil også de offentlige pengene bidra til bedre løsninger også for resten av samfunnet, enten det er idealistiske prosjekter eller private bedrifter. 

Attac Frankrike aksjonerer mot Apples skattejuks 1. desember 2017

Vil du være med og ta makta fra teknologigigantene?

Attac jobber politisk for å få på plass endringene som trengs. Som medlem kan du støtte og delta i dette arbeidet.