Offentlige digitale løsninger

I dag er det offentlige en av de største kjøperne av digitale tjenester. Altfor lenge har IT blitt sett på som noe eksternt som det offentlige kjøper inn, på lik linje med kulepenner og skrivebord. Der man har laget egne offentlige løsninger har disse blitt kjøpt inn gjennom store anbud som har blitt melkekuer for konsulentselskaper, ofte med løsninger som er utviklet uten nok tanke på de som faktisk skal bruke dem.

IT-løsninger er kjerneverktøyet for de fleste arbeidstakere i det offentlige, og også en sentral del av vår infrastruktur. Dette kan ikke basere seg på anbud og eksterne konsulenter. Å bruke løsninger fra utenlandske gigantselskaper, enten det er Facebook Workplace, GSuite eller Microsoft 365, gir store problemer for sikkerhet, personvern og demokratisk kontroll med hvordan denne delen av offentlig forvaltning fungerer.

Offentlige penger bør brukes på å lage gode løsninger der kjernekompetansen, både den daglige driften og kontinuerlig utvikling, ivaretas av egne ansatte som jobber tett på de som skal bruke løsningene. NAV er et godt eksempel i Norge, der de har gått fra å kjøpe inn løsninger fra andre selskaper til å ha egne ansatte som utvikler løsningene med åpen kildekode.

Det er samtidig viktig å styre unna gigaprosjekter der alt skal løses med et system, fordi dette gang på gang har vist seg å være feil strategi. Dette er ofte styrt av anbudsprosesser og konsulentselskaper, istedenfor å sikre sterk egen kompetanse og kontinuerlig utvikling.

Statssky

En «statssky», en egen skyløsning tilsvarende for eksempel det tyske Bundescloud, der det offentlige selv har kontroll over egne data vil være et stort steg for å sikre demokratisk kontroll.

Innenfor utdanning, fra grunnskole til høyskoler og universitet, må elever, lærere, studenter og forskere kunne jobbe uten å gi private selskaper tilgang til sensitive data. I helsevesenet må data være enda sikrere fordi de er enda mer sensitive. Forsvaret må ha en IT-løsning som også fungerer i en krisesituasjon og kan ikke ha løsninger som er avhengig av servere i Irland og amerikanske selskaper.

Beredskap og sikre data kan sikres gjennom en “statssky” for alle deler av det offentlige. Samtidig kan dette sikre god deling av data for felles nytte og videre utvikling. Det gjør også at vi unngår at det offentlige blir fullstendig avhengig av private leverandører, som både vil kunne få “sugerør inn i statskassa” og kunne bruke avhengigheten til å presse fram videre privatisering på leverandørenes vilkår.

På sikt vil det også kunne gi bedre og billigere digitale løsninger for både ansatte og innbyggere.

Spørsmål og svar:

Vi vil at offentlige tjenester skal være underlagt demokratisk kontroll. Det er ikke i veien for private selskaper, og ofte vil det offentlige som i dag ha behov for å kjøpe inn ekstra kompetanse. Endringen vil være at det ikke er private selskaper som eier verktøyene som det offentlige bruker i sitt daglige arbeid. Det vil sikre både innbyggere og ansatte mer innflytelse over verktøyene de må forholde seg til.

Legger man prinsippet om offentlige penger offentlige kode til grunn sikrer man også at det som er utviklet for offentlige penger fritt kan gjøres tilgjengelig for hele befolkningen, inkludert private bedrifter, og det kan videreutvikles og tilpasses til ulike behov. Dette vil gi mer innovasjon og utvikling enn at noen få store selskaper har monopolistisk kontroll.

Dagens situasjon, spesielt med bruken av Microsofts programvare, er delvis et resultat av at man gjennom tre tiår har brukt milliarder på millarder på innkjøp av programvare fra Microsoft. Satsinger på alternativer med åpen kildekode, som SkoleLinux-prosjektet, har ofte vært sett på som kortsiktig kostnadsbesparende. Dermed har de ikke hatt de samme summene til utvikling som Microsofts løsninger, og blitt hengende etter.

Hadde alle pengene norske myndigheter alene har brukt på innkjøp av Microsoft Office istedet blitt brukt på å utvikle tilsvarende løsninger med åpen kildekode ville det sett ganske annerledes ut.

Tyskland satser allerede tildels på å utvikle alternative løsninger med åpen kildekode, som Bundescloud. Fordelen er at vi kan dra nytte av denne koden fritt også i Norge, og det vi i Norge utvikler kan brukes fritt i Tyskland. Jo flere som tar det i bruk, tilpasser og utvikler løsningene, jo bedre vil det bli.

Det betyr på ingen måte at vi kan lage perfekte løsninger bare det offentlige tar over, men istedenfor å være avhengig av hva som lønner seg for Microsoft kan vi lage løsninger basert på hva som lønner seg for de som skal bruke dem.