Finansroboter

Finansrettferdighet

Finanssektoren kan være en årsak til ulikhet og fattigdom. Det går an å endre, til tross for at finansmarkedene framstilles som naturlover på økonominyhetene.

Hege Skarrud deltar i høringen digitalt

Høring om oljefondsmeldingen 2021

Oljefondets tunge investeringer i teknologigigantene gjør at etikken i disse bedriftene må få økt fokus.

Reduser husleia

Boliger til å bo i, ikke til å investere i

Det siste året har vi sett en enorm boligprisvekst, særlig i hovedstaden. Eiendom Norges «sykepleierindeks» viser at en singel sykepleier i 2020 bare kunne kjøpe 3 av 100 boliger på markedet i Oslo. I praksis er altså store deler av befolkningen utestengt fra dagens boligmarked.

Vi må sette nye mål for pengepolitikken

De aller rikeste har blitt mye rikere under pandemien, mens det store flertallet har blitt fattigere. Koronapandemien har satt økonomien tilbake for alle land, utenom Kina.

Hvorfor reven ikke bør vokte hønsehuset – BlackRock, EBA og mer

Verdens største kapitalforvalter avsporer EUs Green Deal og integriteten til EUs bankombud står på spill.

Hva kan vi lære av den forrige finanskrisen?

Hva om en ny finanskrise oppsto i dag? Hva om Covid-19 leder til en økonomisk tilbakegang som forårsaker massivt mislighold av lån og uro i finanssektoren? I dette blogginnlegget ser vi nærmere på hva vi kan lære av finanskrisen i 2008 for å forstå dagens situasjon.

Hva er finans?

Bankkort

Finansnæringen handler om penger og risiko. Du møter den hovedsakelig som banker og forsikringsselskap. I tillegg kommer ting som børser, fond, valutavekslere, kredittkort-selskaper og andre betalingstjenester.

Investeringer

Investeringer er det som skaper nye arbeidsplasser og gir ny teknologi. Finanssektoren eksisterer i stor grad for å legge til rette for investeringer, slik at bedrifter kan få penger til starte opp eller utvikle seg. I hovedsak gjøres dette gjennom lån eller gjennom aksjer (at noen kjøper eierandeler i bedriften). I tillegg til investeringer legger også finanssektoren til rette for å håndtere risiko, gjennom ulike typer forsikringsordninger.

Finansmarkeder

Aksjer, lån (obligasjoner), valuta og forsikringsordninger (kalt derivater) er ulike former for verdipapirer som blir omsatt på børser og i andre former for finansmarkeder verden over. De siste tredve årene har finanssektorens globale omfang vokst ekstremt. Fra små regionale banker og nasjonale børser har vi fått gigantiske internasjonale banker og en mengde ulike typer globale finansmarkeder.

Der banker og investorer før brukte mest tid på å vurdere enkelte låntakere og bedrifter, er hovedvekten av aktiviteten i finanssektoren i dag rettet inn mot å gjøre veddemål om utviklingen i økonomien ved å spekulere på børser og andre finansmarkedsinstitusjoner. 

Finansroboter

De siste 15 årene har handelen også blitt stadig raskere, slik at handelen nå foregår på millisekunder. I dag er det først og fremst «finansroboter» som står for mesteparten av handelen. De har erstattet de stressede meglerne på børsgulvet man ofte fortsatt ser på film.

Illustrasjon finansroboter

«Robotene» er dataprogram som spekulerer i prissvingninger på markedet og utnytter disse for å tjene penger. Ofte utnytter de prisforskjeller på noen få promille, men med milliarder å omsette for så blir gevinstene fortsatt mange millioner. Det foregår faktisk så raskt at datasentrene blir satt opp fysisk rett ved siden av børsene for å utnytte de minimale hastighetsforskjellene ved overføringer i datakabler.

Markedets makt

World Financial Center, New York

Ofte rapporteres det i økonominyhetene om at «finansmarkedene reagerer negativt / positivt» på ulike hendelser i verden. Det betyr at hovedvekten av analytikere, meglere og investorer som flytter på penger, antar at de kan tape eller tjene penger på endringen. Derfor selger de eller kjøper verdipapirer. Hvis flere vil kjøpe, så øker prisen, hvis flere vil selge, så faller prisen. Siden investeringer er avgjørende for å ha økonomisk utvikling, og de fleste pengene som finnes til investeringer er i finansmarkedet, er utviklingen her avgjørende for den økonomiske utviklingen.

Myndighetene må derfor ta hensyn til hvordan «markedet reagerer » når politikk skal gjennomføres. Reagerer de negativt, så forsvinner pengene og den økonomiske veksten. Penger kan flytte seg fra en side av jorden til den andre på sekunder, og politikk som ikke tilfredsstiller markedene, er derfor farlig.

Gjennom lover og reguleringer kan myndighetene kontrollere finansmarkedene, men siden 80-tallet har finansbransjen i stadig større grad fått styre seg selv. Dette er på grunn av en en ideologi om at statlig inngripen i finansmarkedene vil gjøre dem mindre effektive. Lover og politiske verktøy som tidligere kunne begrense finansmarkedens makt, har blitt fjernet og endret.

Hovedkvarteret til Lehman Broothers 15. september 2008.

Finanskriser skaper ulikhet

Frislippet av lover og reguleringer for finanssektoren har ikke bare gått bra. Selv om det har ført til en enorm vekst for finanssektoren, har det også ført til globale økonomiske kriser. Mens noen få har tjent seg enormt rike på finansspekulasjon, har krisene skapt fattigdom og ulikhet verden over.

Finanskrise i 2008

Wall Street i New York
Finanskrisen i 2008 var en krise i amerikansk finans som har sitt hoveddistrikt på Wall Street i New York. Foto Dave Center

Finanskrisen som startet i 2008 gir fortsatt store problemer i verdensøkonomien. Den utløsende, og kanskje viktigste, årsaken til denne krisen var høyrisiko-investeringer som ble solgt som lavrisiko-investeringer av amerikanske banker. Dette kunne skje på grunn av manglende regulering og tilsyn med finanssektoren, som burde oppdaget dette.

At det fikk skje, skyldes at store deler av økonomifaget og politikerne økonomene ga råd til, var overbevisst om at hvis bare finansmarkedene fikk styre seg selv, så ville de klare seg best. Svært få økonomer forutså at det kom krise, selv kort tid i forveien. Tapene ble overført fra banker og finansinstitusjoner til statsbudsjetter, noe som førte til gjeldskriser. 

Valutakrisene på 90-tallet

Uferdig bygg
Valutakrisene førte til at store prosjekter bare stoppet opp. Her et uferdig bygg i São Paulo, Brasil. Foto : Daniel Paixão Fontes

Handel med valuta gir mulighet for å tjene enorme summer på svingninger i valutakursen. Hvis dollarkursen er 6,50 kan man kjøpe en million dollar for 6,5 millioner kroner. Når kursen endrer seg med ett øre, kan man selge millonen med dollar for 6,51 millioner kroner. På slike små marginen tjener valutaspekulantene store pengere.

Dette markedet er så stort at valutaspekulantenes forventninger er det avgjørende for hva kursen blir. Siden spekulantene ofte løper i flokk så gir de en samle-effekt, der forventninger om økt eller synkende kurs blir en selvoppfyllende profeti. Dette var den utløsende årsaken til finanskrisene i øst-asiatisk og latinamerikansk økonomi på 90-tallet, der hele lands økonomi kollapset under presset fra valutaspekulasjon mot landenes valuta.

Matvarekrise i 2011

Grafitti av en TV med arabisk tekst: "Gå i gatene"
I 2011 kom en bølge av folkeopprør i den arabiske verden, kalt «den arabiske våren». Det førte til regimeskifte i flere land, og reformer i andre. Denne grafittien fra Kairo sier «Gå ut i gatene». Foto: Denis Bocquet.

I etterkant av finanskrisen satset mange finansspekulanter penger på det globale matmarkedet fordi de vanlige finansmarkedene var mindre lønnsomme. Det førte ikke til at det ble produsert mer mat, men det økte omsetningen av såkalte derivater knyttet til mat. Derivater er en form for verdipapirer som får verdien sin fra hva andre varer er verdt.

Resultatet ble sterkt økte matvarepriser, der finansbransjens derivater var et fordyrende mellomledd mellom bonden og oss som skal spise maten. Vi i Norge merker ikke så mye til om ris og korn blir en krone dyrere eller billigere, men for de som lever på noen få dollar om dagen, førte de økte matvareprisene til nød og sult.

Det var en viktig årsak til de store folkeopprørene i Egypt og mange andre land i 2011.

Finansrettferdighet

For at finanssektoren skal være til fordel for resten av samfunnet, og ikke bare være et sted for å tjene seg rik på spekulasjon, må den reguleres og styres demokratisk.

Det viktigste er at det må være åpenhet om alt som foregår, og det må være tilsynsmyndigheter som har faktisk kontroll og reelle muligheter til å gripe inn ved behov. I tillegg må politikere og myndigheter ha kontrollmuligheter for å hindre spekulanter i å flytte penger så raskt at økonomien i land og regioner kollapser.

Den globale finanssektoren må skattlegges, noe som kan gjøres både nasjonalt og gjennom en global finansskatt . En finansskatt som den Attac foreslår vil begrense man den mest kortsiktige spekulasjonen i finansmarkedene, og dermed legge til rette for mer langsiktige investeringer som kan komme flere til gode.

Bildekreditering:
Tall Buildings of Wall Street av Samat Jain brukt med lisens.
World Financial Plaza og Wall Street av Dave Center brukt med -lisens. | Lehman Brothers-hovedkvarter 15. september 2008 av Robert Scoble brukt med -lisens.