Hopp til innholdet
Hjem » Finansrettferdighet » Finanskrisen – en tidslinje for vår tids økonomi

Finanskrisen – en tidslinje for vår tids økonomi

15. september 2008 gikk den amerikanske storbanken Lehman Brothers konkurs. Det regnes som starten på det som kalles «finanskrisen», en omfattende økonomisk nedtur som rammet både rike og fattige land og fikk voldsomme konsekvenser for folk verden over.

Men akkurat hva skjedde? Og hvorfor? Er krisen over nå?
Bla deg gjennom tidslinjen for å få en oversikt over hendelsene som ledet opp til finanskrisen i 2008 og hva som har skjedd etterpå.

2000

IT-boblen sprekker

april 2000
IT-boblen sprekker

Årtusensskiftets store tro på nye IT-selskap får seg et slag i ansiktet. Verdien på aksjer i teknologiselskaper faller med nesten en milliard dollar på en måned. Oppblåste verdier på IT-selskaper får folk til snakke om en IT-boble. USA opplever en økonomisk krise som legger grunnlaget for finanskrisen i 2008.

Les videre
2002

Euro blir innført

januar 2002
Euro blir innført

Tolv EU-land starter med euro som valuta, men innebygde feil i euro-samarbeidet legger fundamentet for finanskrisen.

Les videre
2006

Renten i USA stiger

juli 2006

Renten i USA blir satt opp til hele 5,25 prosent for å forhindre inflasjon og overdrevet forbruksvekst. Dette gjør det vanskelig for folk å håndtere gjelda si og de blir tvunget til å selge boligene sine. 1,2 millioner tvangssalg blir registrert i 2006. Boligprisene synker mye på kort tid, og bankene begynner også å få problemer med å betale gjeld.

Les videre
2007

Første tegn på finanskrise

august 2007

En av Europas største banker erklærer at det amerikanske banksystemet ikke lenger kan betale ned sin gjeld. Dette fører til at bankene slutter å låne penger til hverandre og at økonomien begynner å stå stille i USA.

Les videre
2007

Terra-skandalen i norske kommuner

oktober 2007

Åtte nordlandskommuner har gått på enorme tap etter å ha investert i lånepakker fra den amerikanske banken Citigroup. Denne investeringen ble formidlet og tilrådet av Terra Securities. Syv av disse kommunene reiste rettsak mot Citigroup mens Terra Securities ble slått konkurs.

Les videre
2008

Krisen vokser i USA

mars 2008

Markedsverdien til lånepakkene faller brått og den store amerikanske investeringsbanken Bear Stearns må slå seg konkurs.

Les videre
2008

Starten på den globale finanskrisen

september 2008
Starten på den globale finanskrisen

Den New York-baserte investeringsbanken Lehman Brothers slår seg konkurs den 15. september. Dette setter i gang en kjedereaksjon i USA og Europa som fører til en kraftig forverring av den voksende krisen. Lehman Brothers’ kollaps blitt sett på som starten på den globale finanskrisen.

Les videre
2008

Finanskrisen når Irland

september 2008
Finanskrisen når Irland

Det irske boligmarkedet har falt kraftig siden 2007. Mange boligutbyggere og boligkjøpere sitter nå med lån de ikke kan håndtere. Irske banker har gått i den samme lånefellen som USA. Den irske regjeringen tar en hasteavgjørelse og introduserer en garanti som skal dekke store deler av gjelden til 6 av landets banker. Dette blir beskrevet som landets økonomiske selvmord da det viser seg staten ikke har nok midler til å dekke bankenes gjeld.

Les videre
2008

Arbeidsløsheten vokser i USA

oktober 2008

Nye rapporter viser at 240 000 jobber gikk tapt denne måneden. Totalt har nesten 1,2 millioner mennesker mistet jobben sin i 2008.

Les videre
2008

Bush redder bankene

oktober 2008
Bush redder bankene

USAs president George W. Bush setter i gang et program kalt TARP (Troubled Asset Relief Plan). 700 milliarder dollar av skattebetalernes penger skal brukes til å redde banksystemet. Den verste tiden i krisen kom etter TARP ble vedtatt. Aksjemarkedet falt med 40 prosent, mens aksjene til finansindustrien sank med 80 prosent.

Les videre
2009

Irland kjøper gjeldsrammet bank. Kuttene fortsetter

januar 2009

Irland nasjonaliserer en av landets største bank og danner National Asset Management Agency for å kjøpe bankens dårlige lån. Kostnadene for disse endringene er altfor høye og fører landet inn i en tid med stort underskudd. Regjeringen må øke skattesatsene, kutte ned på sosiale velferdstjenester og påføre store lønnsreduksjoner i den offentlige sektoren for å redusere underskuddet.

Les videre
2009

Starten på krisen i Spania

januar 2009

Finanskrisen når Spania. Den spanske økonomien går inn i nedgangstider for første gang siden 1993.

Les videre
2009

Ny «bailout» i USA

februar 2009

USAs president Barrack Obama signerer en ny lov med navnet «American Recovery and Reinvestment Acts». Denne gir et nytt statlig innskudd til bankene på 787 milliarder dollar.

Les videre
2009

Irlands arbeidsløshet øker. Protester i Dublin

februar 2009

Arbeidsløsheten øker til 11 prosent, det høyeste siden 1996. Samtidig tar rundt 100’000 mennesker til gatene i Dublin for å protestere mot regjeringens håndtering av den økonomiske krisen.

Les videre
2009

Irlands kredittvurdering faller

mars 2009

Irland mister sin AAA-kredittvurdering, som er beste vurdering. Renten på statslånet øker og blir vanskeligere å håndtere. En krise for et land i krise.

Les videre
2009

Flere arbeidsløse i Spania

mars 2009

Arbeidsledigheten øker til 17,4 prosent. Over 4 millioner mennesker er arbeid.

Les videre
2009

Hellas sin finanskrise starter

oktober 2009

Hellas går i massivt underskudd. Det viser seg landet har underrapportert underskuddet deres over flere år. De har tatt opp for mye lån, brukt for mye penger og kan ikke behandle låne deres lenger. Deres kredittvurdering blir derfor kraftig satt ned og det finansielle markedet vil ikke låne penger til dem lenger.

Les videre
2010

Spanske arbeidere demonstrerer

februar 2010

Tusenvis av arbeidere demonstrerer mot statens nedskjæringer i offentlige tiltak og utgifter, samt regjeringens plan om å øke pensjonsalderen med to år.

Les videre
2010

Hellas sin krise tiltar

mai 2010

For at landet ikke skal gå under tar de imot deres første kriselån fra Troikaen på hele 110 milliarder euro. Troikaen krever at Hellas skal følge visse innstramningstiltak i bytte mot lånet. Det vil si at Hellas må kutte i statlige utgifter for at de kan spare penger. Dette inkluderer reduksjon i velferdstiltak og endringer i arbeidsmiljøloven som er ment til å svekke de ansattes rettigheter.   

Les videre
2010

Spania godtar lånepakke

mai 2010

Det spanske parlamentet godtar en lånepakke fra Troikaen på 15 milliarder euro, samtidig som at arbeidsløsheten øker til over 20 prosent. Lånepakken fører med seg innstramningstiltak tilsvarende de i Hellas, der det kuttes blant annet i lønninger og velferdstilbud.

Les videre
2010

Irlands gjeld øker

september 2010

Prisen for å betale bankenes gjeld øker til 45 milliarder euro, noe som presser landets budsjettunderskudd til en tredjedel av landets brutto nasjonalprodukt (BNP).

Les videre
2010

Irland godtar lånepakke

november 2010

Irland godtar en lånepakke fra Troikaen på hele 85 milliarder euro. Sammen med lånet kommer krav om å øke skattene og kutte i offentlige utgifter.

Les videre
2011

Den sosiale situasjonen i Hellas forverres

juni 2011

Titusenvis av grekere går i gatene for å protestere mot regjeringens innstrammingspolitikk. Fagbevegelsen arrangerer en 24-timers generalstreik.

Les videre
2011

Irlands får «junkstatus»

juli 2011

Det amerikanske vurderingsbyrået Moody nedgraderer Irlands gjeldsstatus til det laveste nivået kalt «junk status».

Les videre
2011

Spania kutter mer

desember 2011

Det konservative partiet ledet av Mariano Rajoy annonserer en ny runde med budsjettkutt i statens utgifter med hele 16,5 milliarder euro.

Les videre
2012

Irlands arbeidsløshet når 15,2 %

januar 2012

Hvis statistikken hadde involvert de som forlater landet på grunn mangel på arbeid ville arbeidsløsheten vært på hele 20 prosent. Nesten 400’000 mennesker drar til Storbritannia, Canada og Australia for å se etter jobb. «En ire flykter hvert sjette minutt», forteller Financial Times i august året etter.

Les videre
2012

Spanias arbeidsløshet når 28 %

januar 2012

5 millioner spanjoler står uten arbeid. Spania har nå høyest arbeidsløshet i eurosonen. Samtidig er nesten halvparten av alle mellom 16 og 24 år uten arbeid.

Les videre
2012

«Den europeiske modellen er tapt»

februar 2012

Sjefen for den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, erklærte at den europeiske sosiale modellen er tapt. Dragi mener at landene som er rammet av krisen er nødt til å begrense velferdsstaten, endre arbeidsforholdene og øke avgiftene i befolkningen.

Les videre
2012

Hellas tar imot ny lånepakke

mars 2012

Den andre krisepakken blir avtalt mellom den greske regjeringen og Troikaen. Et ytterligere lån på 130 milliarder euro skal bli gitt til Hellas i bytte mot at regjeringen fremdriver enda flere innstramningstiltak og at majoriteten av greske politikere signerer en avtale som garanterer at de fortsetter å støtte innstramningstiltakene EU kommer med.

Les videre
2012

Arbeidsløsheten i Hellas stiger

juni 2012

Den greske arbeidsløsheten når 24 prosent og folks kjøpekraft faller kraftig. Arbeidsløsheten har doblet seg på tre år.

Les videre
2012

Irland holder folkeavstemning om innstramninger

juni 2012

Regjeringen holder en folkeavstemning om ny lånepakke. 60 prosent av befolkningen støtter EUs tiltak for å stramme inn landets utgifter.

Les videre
2012

Spania ber om ny lånepakke

juni 2012

Spania ber om ny støtte fra Troikaen. Regjeringen vil betale bankenes gjeld. Eurosonens finansministre tilbyr derfor en lånepakke på opptil 100 milliarder euro.

Les videre
2012

Unge spanjoler uten jobb når 52,9 %

august 2012
2012

Spania nasjonaliserer banker

november 2012

Regjeringen nasjonaliserer flere av bankene med gjeldsproblemer. Staten slår sammen flere banker og tar over styringen.

Les videre
2012

Rekordhøy arbeidsløshet i EU

november 2012

Antall arbeidsløse når det høyeste punktet noensinne for EU. Gjennomsnittlig arbeidsløshet er nå på 11,8 prosent. Landene med høyest andel arbeidsløse er Spania med 26,6 prosent og Hellas med 26 prosent.

Les videre
2013

Flere i Irland i arbeid

januar 2013

Arbeidsdeltagelsen har økt med 2,3 % siden 2012. I sammenligning har veksten i EU sonen vært på kun 0,5 % i samme periode.

Les videre
2013

Irland betaler gjelden til landets største bank

februar 2013

Regjeringen betaler gjelden til banken Anglo Irish. Irene har altså betalt for bankens uforsvarlige opptak av lån med skattepenger. Dette fører til høyere kutt i statens offentlig utgifter. Kutt i sosial stønad, lønninger og helsebudsjettet er noen av konsekvensene.

Les videre
2013

350 000 kastet ut av hjemmene sine

mars 2013

Den europeiske domstolen erklærer at den spanske loven ikke gjør nok for å forsvare boligeiere som blir kastet ut av hjemmene sine. Dommen kom etter det viser seg at 350 000 familier mistet hjemmene sine siden 2008.

Les videre
2013

Rekordhøy arbeidsløshet i Hellas

april 2013

Gresk arbeidsløshet når 27 prosent – det høyeste tallet i et vestlig industrialisert land på 30 år. Arbeidsløsheten for unge voksne under 30 år er på nesten 60 prosent.

Les videre
2013

Spanias regjering påstår de er på vei ut av deres nedgangstider

september 2013

Det blir registrert 0,1 prosent vekst i økonomien fra juli til september, noe som regjeringen bruker til å si at Spania er på vei ut av deres økonomisk nedgangstider.

Les videre
2013

Lønninger kuttes enda mer i Hellas

oktober 2013

Hellas må kutte i lønningene da Troikaen  mener gresk produksjon og konkurranseevne er for lav for å opprettholde eksisterende lønnsnivå. Særlig offentlig sektor blir rammet.

Les videre
2013

Irland ut av Troikaens låneprogram

desember 2013

Irland er det første landet i EU-sonen som går ut av Troikaens låneprogram. Men Irland kan ikke slutte med innstrammingspolitikk. Landet er fortsatt i dyp gjeld og må fortsette å holde de statlige utgiftene lave.

Les videre
2014

Spanias arbeidsledighet når 26 %

januar 2014

Tre millioner arbeidsplasser har gått tapt siden 2008. I 2014 levde 13,6 millioner spanjoler (nesten 30 prosent av befolkningen) i fattigdom eller i fare for fattigdom. Det er 800’000 flere enn i 2013.

Les videre
2014

Terra-kommunene taper mot Citigroup

februar 2014

De norske Terra-kommunene taper i rettsaken mot Citigroup. Amerikansk rett fastslo at Citigroup ikke kan lastes for kommunenes tap. Søksmålet har kostet kommunene nærmere 100 millioner kroner.

Les videre
2014

Hellas sin innstramningspolitikk har ikke gitt ønsket effekt

april 2014

En ny rapport fra IMF viser at innstramningstiltakene ikke har gitt ønsket effekt. Tilliten til det private markedet ble ikke gjenopprettet, bankene tapte 30 % av innskuddene deres og økonomien gikk i mye høyere underskudd enn hva som var forventet.

Les videre
2014

Rettigheter til arbeidere kuttes i Hellas

mai 2014

Hellas faller til verste kategori på ITUC Global Rights Index om arbeideres rettigheter.

Les videre
2014

Irlands økonomi går bedre

oktober 2014

Den irske økonomien begynner å ta seg opp igjen. Inntektsnivået er tilbake til nivået det var på i 2007.

Les videre
2015

Syriza vinner valget i Hellas

januar 2015

Syriza gjør et historisk valg for et venstreparti i Hellas.

Les videre
2015

Færre arbeidsløse i Spania

februar 2015

I løpet av 2014 fikk 253 327 personer jobb. Nå er det 4,53 millioner arbeidsløse i Spania. 78’000 spanjoler søkte om arbeidsledighetstrygd. Det er det laveste tallet siden 2007.

Les videre
2015

Hellas holder folkeavstemning

juni 2015

Regjeringen annonserer en folkeavstemning om folket godtar vilkårene for et nytt kriselån fra Troikaen. Kampanjer både innenfra og utenfra regjeringen argumenterer for nei. Lånet vil føre til enda flere kutt i statsbudsjettet og flere politiske innstramminger. Nei-siden vinner med hele 61,3 prosent av stemmene.

Les videre
2015

Arbeidslivet i endring

juli 2015

En ny rapport fra Eurofound viser at det er større forskjeller i europeisk arbeidsliv etter finanskrisen. Fire millioner arbeidsplasser har blitt borte. Samtidig har jobber med høye lønninger og jobber med lave lønninger økt siden 2011. Antall jobber med gjennomsnittslønn har gått ned.

Les videre
2015

Hellas stemmer nei til kutt

august 2015

Hellas stemmer nei til vilkårene i en ny lånepakke fra EU. EU anerkjenner ikke folkeavstemningen og den greske regjeringen bestemmer seg for å trekke tilbake løftet om å følge folkeavstemningen. Hellas og «Troikaen» blir enig om ytterligere innstramninger så de kan motta sin tredje kriselånepakke på 86 milliarder euro. Hellas må kutte enda mer statlige utgifter og endre politikken etter EUs krav.

Les videre
2015

Spanias økonomi vokser

november 2015

Ferske tall viser at landet har nå en årlig vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) på 3,4 prosent. Til sammenligning er årlig BNP-vekst for eurosonen på 1,9 prosent. Landet er fortsatt i krise. Arbeidsløseheten blant unge er på 46,7 prosent. Arbeidsledigheten i Spania sett under ett er på 21,2 prosent.

Les videre
2015

Flere midlertidige ansatte i EU

desember 2015

En ny rapport fra Eurofound viser det har blitt en økning i midlertidige ansatte i EU-sonen siden 2011. Nå står midlertidige ansettelser for 1 av 3 nye jobber i EU. Dette kommer blant annet av at finanskrisen har ført med seg store endringer i arbeidsmiljøloven, særlig i land som Spania, Irland og Hellas.

Les videre
2016

Spania opplever nedgang i antall utdannede i landet

april 2016

2 millioner spanjoler med høyere utdanning har flyttet fra landet siden 2008. Unge spanjoler som blir i landet danner bevegelsen «Ungdom uten Framtid», som blir en av de viktigste gruppene i «Indignados»-bevevegelsen i Spania. «Ungdom uten Framtid» organiserer også spanjoler i landene de har flyktet til, for å gjøre livene deres enklere der.

Les videre
2016

Irlands arbeidsløshet ned til 7,9 %

september 2016

Gjennomsnittlig arbeidsløshet i Eurosonen er 10,1 prosent.

Les videre
2016

Norske kommuner vinner mot Terra

november 2016

Terra Securities’ forsikringsselskaps (ACE) anke blir nedstemt av høyesterett og blir dømt til å betale nær 90 millioner kroner til de åtte Terra-kommunene. Et litt lapp på såret etter et tap på totalt 900 000 millioner under finanskrisen.

Les videre
2017

Spanias arbeidsløshet når 18,7 %

mars 2017

Tallet er langt høyere enn det som anbefales for stabile økonomier. Utviklingen har imidlertid gått sakte i en bedre retning siden 2013.

Les videre
2017

Større økonomisk ulikhet i EU

mars 2017

En ny rapport fra Eurofound viser at økonomisk ulikhet har økt i to av tre EU-land mellom 2008 og 2014. Dette vil si at det er flere med høy lønn og flere med lav lønn.

Les videre
2017

Irlands økonomi går bedre, men folk har fortsatt dårlig råd

april 2017

Arbeidsløsheten går ned til 6,2 prosent. I Eurosonen er det 9,5 prosent arbeidsløse.

Les videre
2017

Hellas må kutte enda mer

mai 2017

Regjeringspartiet Syriza, med Alexis Tsipras som leder, blir enig med bankene om å kutte pensjonen og øke skattene. EU låner Hellas ytterligere 86 milliarder euro. Det gjør at Hellas kan betale deler av gjelda de har opparbeidet seg, som er nå på 293,2 milliarder euro.

Les videre
2017

Flere får jobb i EU-landene

juni 2017

En ny rapport viser at antall sysselsatte i EU-landene økte med åtte millioner personer fra 2013 til 2016. Dermed har man greid å komme seg til det samme nivået som man var på før finanskrisen i 2008. Men dette er gjennomsnittet i EU sonen. Land som Hellas og Spania har fremdeles lavere sysselsetting enn i 2008.

Les videre
2017

Servicejobber overtar

juni 2017

Servicesektoren styrker sin dominans i økonomien til alle EU-land utenom Romania. 71 prosent av jobbene er nå under innen service. Andelen ansatte i bygg- og anleggindustrien har derimot krympet kraftig i EU-land.

Les videre
2018

Enda flere kutt for Hellas

januar 2018

Hellas går med på en ny innstramingsrunde for å kvalifisere til neste kriselån. Regjeringen godtar svakere streikerett. Hellas låner mellom seks og syv milliarder euro.

Les videre
2018

Hellas’ program avsluttes, men EU-gjeld fram til 70-tallet.

august 2018

Hellas’ 10 år lange bailoutprogram er planlagt å slutte august 2018. Arbeidsløsheten har falt til 20 prosent og økonomien har vokst med 2,5 prosent. Men Hellas må betale ned gjelda i flere generasjoner framover. I 2060 antar man at 75 prosent av gjelda er nedbetalt. EU skal overvåke innstrammingstiltakene helt fram til gjelda er nedbetalt.

Les videre