Hva er gjeldsrevisjonen?
En gjeldsrevisjon vil si en gjennomgang av gjeld eller lån mellom stater, og kan brukes til å kartlegge de opprinnelige vilkårene for lånene, hvor mye renter som har blitt betalt, hva lånene har blitt brukt til, hvem som lånte pengene og utlåners rolle. En slik revisjon kan også avdekke lånenes legitimitet, samt hvordan gjeldsbetalingen påvirker menneskerettighetene i låntakerlandene.
Etter at det lenge hadde vært et krav fra [plsc_tooltip placement=»left» size=»large» title=»gjeldsslettebevegelsen»]I Norge først og fremst SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk, Attac, Changemaker og flere bistandsorganisasjoner[/plsc_tooltip] annonserte daværende utviklingsminiser Heikki Holmås i 2012 at Norge som første långiverland i verden skulle gjennomføre en gjeldsrevisjon av utlån til utviklingsland. Gjeldslettebevegelsens ønske med revisjonen var å avdekke illegitim u-landsgjeld, som er en sentral årsak til fattigdom og kan være skadelig for menneskerettighetene og fattige lands økonomier. Illegitim gjeld kommer av lån som er blitt gitt til undertrykkende regimer eller korrupte politikere og kan føre til gjeldskriser. For å hindre at utviklingsland havner i gjeldskriser er det viktig at kreditorlandene er ansvarlige utlånere og ikke låner ut på grunnlag av egne interesser.
Norges gjeldsrevisjon
Den norske revisjonen ble lansert i 2013 og det var Deloitte som vant anbudet og gjennomførte undersøkelsen. Formålet med revisjonen var ikke å slette illegitim gjeld, men å avdekke om utviklingslands gjeld skyldtes uansvarlig utlånspolitikk, samt å kartlegge de opprinnelige vilkårene for lånene og hva de ble brukt til. Norske lån til syv land ble evaluert opp mot FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak, og landene som ble valgt ut var Zimbabwe, Myanmar, Sudan, Somalia, Pakistan, Indonesia og Egypt. Til sammen ble lån på cirka én milliard norske kroner undersøkt.
FN-prinsippene som ble lagt til grunn i undersøkelsen ble utarbeidet under FN-konferansen for handel og utvikling (Unctad). Disse retningslinjene sier blant annet at långiver har et medansvar for de sosiale og miljømesssige konsekvensene ved utlånene, og er internasjonale kriterier for ansvarlig långivning.
Sette presedens internasjonalt
Deloittes endelige rapport ble publisert den 15. august 2013. Denne ble brukt for å kartlegge feil og mangler i daværende norsk utlånspraksis, samt for å fremme prinsipper for ansvarlig utlån. Resultatene viste at de norske lånene til landene som ble undersøkt i stor grad oppfylte kravene som eksisterte da de ble gitt. Svakheter rapporten pekte på var blant annet at selv om lånene oppfylte gjeldende krav så var de ikke nødvendigvis i overensstemmelse med FNs prinsipper om ansvarlig utlån og låneopptak.
Gjeldsrevisjonen var et viktig tiltak for å vise at Norge tar ansvaret som utlåner alvorlig, og er også et bidrag for å understreke medansvaret til kreditorer. Dermed kan den norske modellen sette standard og vise vei for hvordan andre land kan gjennomføre en lignende revisjon, som vil være et svært viktig tiltak i internasjonal finans. Likevel kan det dukke opp spørsmål om hvordan man skiller en revisjon fra krav om gjeldslette, og det er et problem at kreditorer kan risikere å bli avskåret fra kredittmarkedet ved å gjennomføre en gjeldsrevisjon.
Skyggerapporten – har Norge vært ansvarlig långiver?
I tillegg til Deloittes rapport utarbeidet Slett U-landsgjelda (SLUG) en skyggerapport om u-landsgjeld til Norge, og representerte dermed sivilsamfunnets perspektiv. SLUG undersøkte norske lån som ble brukt til prosjekter i Indonesia, Egypt og Myanmar. I likhet med Deloittes rapport hadde de som formål å evaluere Norge som ansvarlig kreditor. For å vurdere dette benyttet de seg også av FN-prinsippene, i tillegg til Eurodad Charteret ettersom det er mer detaljert. Utenom å vurdere norske lån så SLUG også på prinsippene i seg selv, og kom fram til at disse var vage og åpne for egen tolkning.
Et av landene som SLUG undersøkte var Indonesia. De kom fram til at Indonesias gjeld til Norge fra 90-tallet var resultat av feilslått utviklingspolitikk, og konkluderte derfor med at deler av denne burde slettes. Dette var lån som skulle bli brukt på et prosjekt om salg av miljøteknologi, men som ble stanset fordi de norske eksportørene brøt avtalen de hadde inngått. Lånet førte til at Indonesias befolkning ble sittende igjen med en gjeld for noe som aldri ble realisert, og kan dermed anses for å være illegitim gjeld. Undersøkelsen viste at det var svakheter ved kontrollmekanismene og oppfølgningen til norske lån til utviklingsland.
Forbedringspotensiale
Noe av kritikken som SLUG rettet mot den offisielle rapporten, er at Deloitte benyttet seg av såkalt skrivebordsstudie fremfor feltbesøk og konsultasjoner med relevante aktører. Det var kontrakter og dokumenter som ble analysert og dermed mente SLUG at det var vanskelig å fastlså hvilke sosiale og miljømessige prosjektene faktisk hadde hatt.
Én av grunnene til at SLUG utarbeidet en skyggerapport i tillegg til den offisielle rapporten, var for å påvise at norske kommersielle interesser ble brukt for å sette igang noen av prosjektene i utviklingslandene. Disse prosjektene førte ikke nødvendigvis til noen utviklingseffekter, men pengene gikk heller til illegitime regimer. Skyggerapporten påpekte flere brudd på både FN-prinsippene og Eurodad Charteret. Derfor mente SLUG at norske lån måtte endres for å være i overenstemmelse med prinsippene. De kom også frem til ulike anbefalinger til norske myndigheter, som for eksempel sletting av gjeld fra uansvarlige lån, implementere FN-prinsippene for alle typer av utlån, jobbe for at de multilaterale utviklingsbankene opptrer som ansvarlige långivere og å fremme offentlige gjeldsrevisjoner internasjonalt.
Kilder:
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/norge-setter-gullstandarden-1.444276
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/et-bedr%C3%B8velig-jubileum-1.457121
http://slettgjelda.no/gjeld-pa-1-2-3
http://slettgjelda.no/tema/gjeldsrevisjon
http://forut.tcs.tagstudio.no/artikkel/les/231/9_Norge+setter+gullstandard+for+gjeldspolitikk/