Verden som et monopol-spill

Fra global ulikhet til global rettferdighet

Forskjellen på rik og fattig på globalt nivå er ekstrem. Alle mennesker er like mye verdt og bør ha samme muligheter. Den økonomiske ulikheten gjør at dette er langt fra realiteten for de fleste menneskene på jorden.

Hvordan kan vi skape en mer rettferdig verden?

Økonomisk ulikhet i verden

1% av verdens befolkning eier 140,3 billioner USD = 50,1 % av verdens totale formue, mens 70,1 % av verdens befolkning tilsammen eier 7,6 billioner USD = 2,7 % av verdens totale formue. (Tall fra Credit Suisse Wealth Report 2017).

Tall fra den sveitsiske storbanken Credit Suisse viser at de 1 prosent rikeste i verden eier over halvparten av formuen i verden. (7 prosent av Norges befolkning er del av disse 1 prosentene.) Mestparten av verdens befolkning eier knapt noen ting.
Dette er åpenbart en ekstrem skjev fordeling av ressurserne i verden. Kan vi gjøre noe med det?

Har vi råd til å hjelpe alle de fattige i verden?

0

dollar om dagen å leve for er FNs mål på ekstrem fattigdom.

0

mennesker, nesten 10 prosent av verdens befolkning, lever under denne grensa

0

millioner dollar er verdens totale bruttoprodukt (GWP), altså målet på hvor rik verden.

Skulle verdens ekstremt fattige hatt 1,9 dollar om dagen så måtte de fått

0

prosent av verdens totale rikdom (i GWP)

Kan vi vokse oss ut av fattigdom?

FNs Tusenårsmål hadde som mål å halvere den ekstreme fattigdommen i verden. Det skjedde jo, men svært mye av fattigdomsreduksjonen kom i land som hadde sterk økonomisk vekst, hovedsaklig Kina.

Med grensene på 1,9 dollar om dagen så var terskelen for fattigdom også ganske lav, og ser på man de som ligger hakket over dette så er reduksjonen langt mindre.

Vekst og fattigdomsreduksjon fra 1991 – 2011

Økonomisk vekst per person

97%

Reduksjon i ekstrem fattigdom

44%

Reduksjon i global fattigdom

16%

Til tross for en enorm økonomisk vekst fortsetter forskjellene mellom folk å øke. Veksten har hjulpet millioner ut av ekstrem fattigdom, men reduksjonen i fattigdom følger ikke den økonomiske veksten på noen måte.

Det er tydelig at økonomisk vekst alene ikke vil fjerne fattigdommen i verden. Vi må også gjøre noe med fordelingen, så rikdommen i verden kommer alle til gode.

Hva betyr tallene egentlig? Kan vi stole på dem?

Må alle være like? Hvorfor snakker vi om ulikhet og ikke bare om fattigdom?

Å bekjempe økonomisk ulikhet handler ikke om å gjøre alle like, men om å gi alle like muligheter. Det krever økonomisk utjevning, der man fordeler samfunnets ressurser på alle og nødvendigvis også må ta mest fra dem som har mest. Det er et spørsmål om rettferdighet, og ofte noe som har engasjert mest på venstresiden av politikken. De siste årene har oppmerksomheten om ulikhet som problem blitt mer tverrpolitisk, fordi forskning viser at ulikhet i seg selv har sterke negative konsekvenser for et samfunn.

Lavere økonomisk vekst

Ulikhet i seg selv fører til lavere økonomisk vekst, ifølge studier fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Hvorfor?
Noe av forklaringen er at fattige ikke sparer penger i betydelig grad. Alle pengene de får blir dermed brukt, og slik bidrar de til økt omsetning i økonomien, noe som gir vekst. De fattige har også mye større potensiale for bedre liv enn de rike. 1 dollar om dagen gjør en kjempeforskjell for de fattigste, som får betydelig bedre liv av det, og slik kan bidra mer til samfunnet generelt, mens 1 dollar fra eller til om dagen ikke gjør noen stor forskjell for en som allerede har over 100 dollar om dagen.

Økt kriminalitet, vold og sosiale problemer

Samfunn med høy ulikhet har mer kriminalitet, vold og sosiale problemer, uavhengig av hvor fattig eller rikt samfunnet er. Flere omfattende forskningsprosjekter har dokumentert dette, der det mest kjente er Richard Wilkinsons og Kate Picketts som er tilgjengelig i boka Ulikhetens pris.

Hvorfor? 
Omfattende statistikk viser sammenheng, uten at det finnes en enkelt god forklaring. Wilkinsons og Picketts teori er at det skyldes at ulikhet undergraver tilliten i samfunnet. Når noen er veldig rike, og noen er veldig fattige, så gjør de store forskjellene at rike ikke stoler på fattige, og fattige ikke stoler på rike. Mangelen på lovlige muligheter for de fattige til å bli rikere, gjennom arbeid eller utdanning, gjør det også mer fristende å bli kriminell.

Ulikhet svekker demokratiet

Dette er mer omstridt, men er et vanlig argument. De rikeste får ofte langt mer innflytelse i et demokrati enn de fattigere. (I land uten demokrati er det vanligvis enda verre.) Jo større ulikheten er, jo mer tydelig blir dette. Eksempler er rike som sponser tenketanker som fremmer deres ideer, gir direkte økonomisk støtte til politiske partier og eier aviser og medier som fremmer deres budskap. De gir de rikeste uforholdsmessig mer innflytelse på politikken enn de fattigere.

Lokale årsaker til ulikhet og fattigdom

Illustrasjon: Arbeidshjelm

Et arbeidsliv uten regulering og organisering

gir svært ulik fordeling. Sterke fagforeninger og et organisert arbeidsliv har gjort at Norge og de andre nordiske landene i verden med minst forskjeller mellom folk. 

Korrupte statsledere

I Ekvatorial Guinea har president Teodoro Obiang Ngueme Mbasogo og familien hans har gjort nesten hele landets formue til sin egen, mens befolkningen lever i fattigdom.

krig

Krig

Noen få tjener seg rike ved krig, men for de fleste fører krig til samfunnskollaps og verre livsvilkår.

Rettsvesen og byråkrati som fungerer dårlig

Når byråkrati og rettsvesen er korrupt, ineffektivt og uforutsigbart får land svak økonomisk vekst og høy ulikhet.

Ikke alle land vil ha en politikk for omfordeling

I rike USA lever 6,3 millioner familier under sultegrensen * siden landet har et lite utbygd velferdssystem.

Globale spilleregler

På verdensbasis så er den viktigste årsaken til ulikheten historisk. Kolonitiden der omtrent halvparten av verdens land ble utnyttet av dagens rike land og maktpolitikken under den kalde krigen er direkte årsaker til dagens skille mellom fattige og rike land. Historien kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan gjøre noe med de globale spillereglene som opprettholder ulikheten: