Hjem » Global ulikhet » Ulikhet, fattigdom og statistikk: Hva betyr tallene egentlig?

Ulikhet, fattigdom og statistikk: Hva betyr tallene egentlig?

Kilder for statistikk

Alle statistikk på våre temasider om global ulikhet, og i heftet «Fra global ulikhet til global rettferdighet» er fra Verdensbanken, med mindre annet er oppgitt. Tallene vi har brukt er hovedsaklig fattigdomsstatistikk fra 2012, med noen oppdaterte tall fra 2015. Utregninger og omregninger har vi foretatt selv med mindre annet er angitt. Tallene vi bruker kan variere noe fra det andre bruker fordi vi har brukt et annet år som grunnlag eller omregnet mellom ulike valutater med utgangspunkt i ulik kurs.

Kan vi stole på statistikken?

Det sies ofte at det finnes tre typer løgn: «løgn, forbannet løgn og statistikk«. Og statistikk misbrukes ofte for å si ting det egentlig ikke er grunnlag for å si, uten at det gjør all statistikkbruk til løgn.

Vietnamesisk barn gjør lekser.
Det sirkulerer mange tall på verdens fattigdom og ulikhet, og det kan være vanskelig å vite hvilke som er riktige. Tallene er aldri helt riktige eller helt feil. Ofte ser vi at tall som tilsynelatende viser det samme egentlig ikke er helt like. Det kan være mange årsaker som at tallene ikke er fra samme år, de er omregnet til en annen valuta med litt ulik vekslingskurs eller de kan være fra to ulike kilder som har ulikt grunnlag. Statistikk lages stort sett av forskere for spesielle formål og med klare avgrensninger av grunnlaget. Når tallene brukes utenfor denne sammenhengen, og for å vise andre ting så blir det ofte misvisende. Det betyr ikke at all bruk av statistikk er løgn, men at man skal være litt varsom med å trekke for store konklusjoner fra tallene man blir presentert for.

Statistikk om fattigdom og ulikhet er omstridt, og generelt sett usikker. Likevel brukes den til å trekke svært generell konklusjoner om utviklingen i verden. På et så stort nivå som fattigdom og ulikhet i hele verden så er tallene alltid usikre. Hvordan man skal beregne fattigdom og ulikhet er igjen tema for en lang diskusjon. Verdensbanken har en definisjon av ekstrem fattigdom som opprinnelig var satt til «1 dollar om dagen å leve for» (nå justert til 1,9 dollar). Grensa ble satt der først og fremst fordi det var lett å regne med, og det sier lite om hvilket liv de egentlig lever. I lenkene under kan du lære mer om ulike måter å beregne fattigdom på og kritikken av disse.

Noe man også bør være oppmerksom på er at beregningsgrunnlaget for fattigdomssstatistikken egentlig er svært dårlig. I Norge har vi omfattende innsamling av statistikk gjennom Statistisk Sentralbyrå med mange hundre ansatte, og derfor god statistikk på dette. Fattige land bruker svært lite av sine trange statsbudsjett på statistikk og de aller fattigste lever stort sett utenfor de fleste offentlige systemer som statistikere kan få tall fra. Tallene på fattigdom er stort sett beregninger gjort på kontorer i Washington eller Wien, med varierende grad av treffsikkerhet. Likevel er det de beste tallene som finnes, og trass i usikkerheten sier de mye om utviklingen. Så lenge tallene er noenlunde sammenlignbare, så kan en sammenligning si litt om trenden, selvom ingen av tallene er en helt presis beskrivelse av virkeligheten.

Hva sier tallene egentlig?

Hvert år i forbindelse med Verdens økonomiske forum i Davos kommer den britiske organisasjoen Oxfam med tall på verdens ulikhet:

De 1 prosent rikeste eier like mye som de resterende 99 prosentene

62 mennesker eier like mye som halvparten av verdens befolkning

Nei, nå eier 8 menn like mye som halvparten av verdens befolkning

Disse tallene får store overskrifter i avisene, og vi som lesere blir sjokkert over hvor ulik verden er. Når vi blir presentert for tall, så virker det som kalde fakta og ikke bare meninger og følelser. Det samme gjelder tallene som vi i Attac bruker for å beskrive ulikheten. Men det er selvfølgelig ikke så enkelt som at vi kan ta formuen fra de 8 mennene og så fordele den på den fattigste halvdelen av verden. Formuen deres består hovedsakelig av verdipapirer som aksjer, altså eierskap i store firmaer, ikke penger på en konto. Går aksjekursen opp så får de større formue på papiret, men denne vil bli mindre igjen om kursen går ned selv om de eier akkurat de samme aksjene. Slike endringer er det som skiller fra 62 til 8 menn mellom 2016 og 2017-tallene til Oxfam.
Tallene for de aller fattigste er som allerede diskutert også svært usikre. Det skal egentlig ikke så mye til for å eie like mye som den fattigste halvdelen av verdens befolkning. De fattigste eier stort sett ingenting, eller de har mer gjeld enn formue og dermed negativ formue. Formue-tallene er også bare halvparten av statistikken, like viktig for å si noe om fattigdom er inntekten din. Mange med høy levestandard og god inntekt har mer gjeld enn formue, og ender dermed i bunn av formuesstatistikken.
Det betyr likevel ikke at de 8 mennene ikke er styrtrike eller at halvparten av verdens befolkning egentlig ikke er så fattig. Verden er ulik og urettferdig, og tallene illustrerer det. De er ikke perfekte beskrivelser av virkeligheten, men de er gode illustrasjoner på den skjeve fordelingen som finnes i verden.