Yash Tandon
Yash Tandon er direktør for South Centre, en internasjonal mellomstatlig tenketank for utviklingsland. Yash Tandon har en politisk karriere som politisk aktivist, professor og offentlig intellektuell. Yash Tandon har besøkt Norge flere ganger, sist under Globaliseringskonferansen i 2008.
Dette er de tre hovedargumentene til forfatteren. Klikk på hvert argument for å lese mer
[pl_accordion name=»yash tandon»][pl_accordioncontent name=»yash tandon» number=»1″ heading=»Utvikling i Sør er Sør sitt ansvar.»]
Eksternt press for demokrati og menneskerettigheter virker mot sin hensikt. Opposisjon må komme nedenfra. Omkringliggende land har ansvar for å støtte opp om slik opposisjon, men ikke land i Nord som Norge.
Fra mitt synspunkt er det ikke land i Nord sin oppgave å utvikle land i Sør. Det er heller ikke landa i Nord sin oppgave å presse på for innføring av demokrati eller menneskerettigheter i Sør. Jeg er selvsagt fullt klar over, og også glad for, at menneskerettighetene er universelle, at brudd på menneskerettighetene uansett hvor i verden, er et overgrep mot verdenssamfunnet. Når folk drepes i Darfur blir selvsagt samfunnene i Afrika, på linje med folk i resten av verden, bekymret. Men å ut fra denne posisjonen si at man skal bruke økonomisk makt for å endre oppførselen til regjeringer i Sør, er en svært komplisert operasjon, og et svært sensitivt spørsmål. Dersom det menneskerettighetsbaserte sivilsamfunnet i Norge legger press på norske myndigheter for at de skal støtte opposisjonen i Zimbabwe, så vil jeg si at det er galt. Det samme gjelder Myanmar.
USA, og særlig Storbritannia, har lagt press på Mugabes regjering i Zimbabwe. Presset har gitt en negativ effekt fordi Mugabe har brukt dette mot opposisjonen og sagt at de er marionetter for amerikanerne og britene. Presset har ikke løst noen problemer, men heller gjort det vanskeligere. Ser man på Kenya, for eksempel, kom opposisjonen fra folket, uten press utenfra. Når presset kommer nedenfra, kan opposisjonen med rette hevde at man har støtte blant folk, og dermed har man en legitimitet som regjeringen ikke kan ignorere. Men når Morgan Tsangerai sier at han behandles dårlig og støtten hans kommer fra Storbritannia, da har han ikke samme legitimitet. Det er også viktig at man tillater land i Sør å utvikle egne standarder for opposisjon. Folk i Norge har vanskelig for å forstå at man ved å presse eksternt, risikerer å svekke istedenfor å styrke intern opposisjon.
[/pl_accordioncontent]
[pl_accordioncontent name=»yash tandon» number=»2″ heading=»Norge må jobbe for å redusere gapet mellom realverdi og spekulasjonsverdi i oljemarkedet.»]
Siden Norge er et oljeproduserende land kan vi fastsette oljeprisen ut i fra dens realverdi. Norge vil ikke kunne gjøre dette alene, men kan få det til ved å samarbeide med land som har erfaringer med alternative måter å fastsette oljeprisen på.
Det handler om å skille realverdien fra spekulasjonsverdien i verdipapirene. Dette er ikke lett, og jeg er ingen ekspert på dette området, men jeg tror det kan gjøres. Se på oljeprisen. Den har variert veldig mye de siste månedene, først og fremst på grunn av spekulasjon. Siden dere er et oljeproduserende land, kan dere fastsette verdien på olje på en annen måte, på en eller annen måte kan dere forsøke å fastsette prisen på den oljen dere selger ut fra oljens realverdi, og separere dette fra den spekulative verdien som fastsettes blant annet i de fremtidige markedene Det er vanskelig, men det er mulig. Jeg tror vi er på vei inn i den fasen av kapitalisme hvor skillet mellom aksjepriser og de realverdiene som aksjeprisene var ment å reflektere har blitt så stor at når det er en korreksjon i markedene, for at aksjeverdien i større grad skal reflektere realverdier, så faller prisene så raskt, for eksempel boligprisene, at fattige mennesker får unngjelde. For eksempel er det den nedre delen av middelklassen som taper mest når boligprisene faller så raskt. Dette er spørsmål som må adresseres på en eller annen måte. Det er tekniske spørsmål, men det er mulig å gjennomføre.
Jeg er usikker på hvordan dette kan gjøres institusjonelt, og jeg tviler sterkt på at dere kan gjennomføre dette helt på egen hånd, men det er mulig hvis dere søker utradisjonelle samarbeidspartnere. Dere må bruke uavhengigheten fra EU og USA. Norge kan for eksempel samarbeide med de arabiske landene, og med Venezuela, som alle har erfaringer med alternative måter å fastsette oljens verdi på. De arabiske landene har brukt oljepenger i det islamske lånekonseptet, Venezuela har også brukt oljepenger i solidaritetsøyemed. Jeg tror det er viktig å skape dialog mellom disse oljeprodusentene, som alle har en litt annen tilnærming til hvordan oljeformuene kan forvaltes. Selv om man er uenige om mye, kan man kanskje bli enige om å redusere gapet mellom realverdi og spekulasjonsverdi ved å forsøke å stanse spekulasjonen i oljemarkedet.
[/pl_accordioncontent]
[pl_accordioncontent name=»yash tandon» number=»3″ heading=» Menneskerettighetsarbeid må foregå gjennom FN, ikke gjennom forvaltning av Oljefondet.»]
Oljefondet må gjerne investeres i Sør, men ut fra kommersielle grunner. Menneskerettighetsarbeidet må legges FNs Hovedforsamling.
I FN-systemet har dere en rolle å spille, og det er der spørsmål av denne typen bør diskuteres. I FN, men ikke i Sikkerhetsrådet som er basert på vetorett. FNs Hovedforsamling er stedet for denne typen saker.
Dere kan gjerne trekke ut investeringene deres fra Myanmar fordi dere ikke ønsker å investere der, helt greit. Men begrunnelsen bak et slikt uttrekk er viktig. Hvis begrunnelsen er å bruke økonomisk makt som pressmiddel for å endre myndighetenes oppførsel, så vil jeg personlig mene at dette er uakseptabelt. I dagens globale situasjon ligger et slikt ansvar utelukket i regionen. Jeg mener at ansvaret ligger hos land som Kina, India, Malaysia, Thailand. Land har et ansvar i egen region, for å sørge for respekt for menneskerettighetene i land som Myanmar. Men land utenfor regionen bør ikke blande seg inn. Derfor mener jeg land som Norge, Storbritannia og USA bør holde seg unna.
[/pl_accordioncontent]
[/pl_accordion]
Emen J. Okon
Emem J. Okon, er fra Kebetkache Women Development & Resource Centre i Nigeria. Organisasjonens arbeid retter seg mot utvikling av kvinnelige lederskikkelser og for kvinners rettigheter, samt mobilisering for sosial rettferdighet og demokrati.
Dette er de tre hovedargumentene til forfatteren. Klikk på hvert argument for å lese mer
[pl_accordion name=»emen okon»][pl_accordioncontent name=»emen okon» number=»4″ heading=»The Fund should focus on investment that will promote good environmental practices in Nigeria.»]
The fund could be used to empower the capacity of the Nigerian government to regulate the activities of the oil companies.
While one cannot rule out collaboration with government, efforts should rather focus on capacity building strategy to share with the Federal government of Nigeria as well as the state governments in the Niger Delta region, on how to manage the oil revenue to benefit the people of the Niger Delta; the nature of the relationship between the oil companies and the government that will empower the Nigerian government to regulate the activities of the oil companies. Presently, it appears the oil multinationals are more powerful than the Nigerian government, judging from the way the government seems unable to put a stop to gas flaring .
[/pl_accordioncontent]
[pl_accordioncontent name=»emen okon» number=»5″ heading=»The Fund could be used to promote good governance.»]
The Fund can contribute to the enhancement of the rule of law in Nigeria and the establishment of the necessary preconditions for a safer environment.
The governance issue is a priority. The Fund could be used to promote good governance. Promoting the rule of law and tackling corruption are important tasks for the Nigerian government. The Fund can contribute to the enhancement of the rule of law in Nigeria and the establishment of the necessary preconditions for a safer environment. Partnership with government could also promote strengthening institutional capacity to reduce proliferation of small arms in the region.
[/pl_accordioncontent]
[pl_accordioncontent name=»emen okon» number=»6″ heading=»The Fund should be used for promoting corporate social accountability and building local capacity for environmental management.»]
Exchange programmes where indigenous people from the Niger Delta can go to Norway to study the relationships between communities and oil companies could be encouraged. The people would also study strategies for mobilising local communities for action. This will be adopted to address violent approaches to negotiating and discussing with oil companies.
[/pl_accordioncontent]
[/pl_accordion]
Lucile Daumas
Lucile Daumas leder Attac Marokkos internasjonale samarbeid. Attac Marokko er en viktig samarbeidspartner for Attac Norge, og har møttes til debatt og samarbeid mange ganger.
Dette er de tre hovedargumentene til forfatteren. Klikk på hvert argument for å lese mer
[pl_accordion name=»lucile»][pl_accordioncontent name=»lucile» number=»7″ heading=»Invester i offentlig sektor.»]
For å dekke grunnleggende behov. Offentlig sektor er i Marokko utsatt for privatisering. Konsekvensen av privatiseringen vil være at fattige ikke får tilgang til tjenester som helse og utdanning.
Marokko gjennomgår en privatiseringsprosess av de offentlige sektorene og selskapene. Privatiseringen truer statens fremtidige budsjetter og befolkningens adgang til gratis tjenester av høy kvalitet.
I forhold til det som allerede har blitt sagt, og ut ifra et bærekraftig utviklingsperspektiv, burde man vektlegge investeringer i offentlig sektor for å dekke grunnleggende behov som drikkevann, elektrisitet, sunt og variert kosthold, helse, utdanning, husly og transport, med respekt for miljøet.
[/pl_accordioncontent]
[pl_accordioncontent name=»lucile» number=»8″ heading=»Stabiliser oljeprisen – oljen ut av børsen.»]
Så lenge olje er kilde for spekulasjon, vil de internasjonale prisene svinge så mye at fattige i Sør ikke vil få tilgang til den knappe ressursen.
Den andre solidariske handlingen må være å bidra, i egenskap av å være et oljeeksporterende land, til at de internasjonale olje- og gassprisene blir mindre avhengig av finansiell spekulasjon og børs, å stabilisere prisene på et fornuftig nivå for produsent så som for konsument. Det er svært vanskelig for økonomiene og befolkningene i Sør å følge de ustabile, til tider svært brutale, prissvingningene på energiprodukter.
[/pl_accordioncontent]
[pl_accordioncontent name=»lucile» number=»9″ heading=»Reduser utslipp av klimagassene.»]
Oljefondet er basert på utvinning og salg av olje og gass, noe som bidrar til klimakrisen. Norge har som oljestat en økologisk gjeld å betale.
Fondet er basert på utnyttingen av en ikke-fornybar energikilde. Oljeindustrien er veldig forurensende og gassproduksjon bidrar betydelig til drivhuseffekten. Å kompensere for denne forurensningen ved å kjøpe CO2 kvoter virker lite etisk. Det er interessant at deler av fondet blir investert i forskning på renere utvinningsmetoder og nye energikilder.
Den første solidariske handlingen med resten av planeten – i Sør så vel som i Nord – er å lykkes med massive reduksjoner i utslippene av CO², og redusere klimaoppvarmingen og stigningen av vannstanden som spesielt påvirker afrikanske og asiatiske land.
[/pl_accordioncontent]
[/pl_accordion]
Amit Srivastava
Amit Srivastava er leder for India Resource Center og har blant annet samarbeidet tett med Attac Norge og våre lokallag i en nasjonal Coca- Cola-kampanje for å få slutt på selskapets monopol som leverandør av drikkevarer til studentsamskipnadene i Norge.
Dette er de tre hovedargumentene til forfatteren. Klikk på hvert argument for å lese mer
[pl_accordion name=»amit»][pl_accordioncontent name=»amit» number=»10″ heading=»It is obligatory for the Pension Fund to play an active role in promoting sustainable development.»]
The Pension Fund must ensure that its investments of petroleum revenues abroad do not further degrade the quality of life of the poor and marginalized around the world.
The Pension Fund should also abstain from investing in energy companies that continue to promote oil, coal and gas as the only solutions to meeting the developing worlds’ energy needs. The Pension Fund could play an important key role in meeting the unmet energy demands of the South by partnering with the public sector and promoting renewable energies around the world. Solar and wind energies have remained largely unsustainable so far primarily because of the lack of investment in these technologies to make them economically viable. The Pension Fund’s involvement could be a significant boost to the development of such renewable energies in the developing South, where energy use will have to grow because too many remain without adequate energy. The appropriate alternative energy in an area is dependent on the area itself, and reasonable caution should be exercised to ensure that the development of a particular alternative energy, such as bio fuels, does not have dramatic secondary impacts, such as diverting food for fuel instead of nutrition.
[/pl_accordioncontent]
[pl_accordioncontent name=»amit» number=»11″ heading=»The Pension Fund should take a strong position on the privatization of water and not leave food security to private companies.»]
Access to water and food are fundamental human rights.
The Pension Fund should not invest in private entities that will provide access to water by placing a tariff on water. In other words, a fundamental human right cannot be commoditized, and the Pension Fund should take a strong position on the privatization of water utilities in the South. Similarly, the right to food is a fundamental human right, and the corporatization of the food production systems in developing countries leaves food security in the control of the private sector. Large, agribusiness based models of food production has been shown to displace farmers and communities by the thousands, and taking away food security from the hand of the farmers.
[/pl_accordioncontent]
[pl_accordioncontent name=»amit» number=»12″ heading=»The Pension Fund should take a precautionary approach when choosing its investments.»]
Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation.
The Pension Fund should also adopt as central to its ethical guidelines the precautionary principle. The Precautionary principle, which was formalized in the United Nations Conference on Environment and Development in 1992 in Rio de Janeiro, states that «In order to protect the environment, the precautionary approach shall be widely applied by States according to their capabilities. Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation.»
The Pension Fund should take a precautionary approach when choosing its investments. While the private sector is quick to ascertain that their projects are sound with no scientific uncertainty, it usually takes engagement with the communities where the projects are to be located to grasp the full nature of the impacts.
[/pl_accordioncontent]
[/pl_accordion]
Jane Nalunga
Jane Nalunga, er fra den afrikanske organisasjonen Southern and Eastern African Trade Information and Negotiations Institute (Seatini), i Uganda. Jane Nalunga har besøkt Norge flere ganger, sist under Globaliseringskonferansen i 2008.
Dette er de tre hovedargumentene til forfatteren. Klikk på hvert argument for å lese mer
[pl_accordion name=»jane»][pl_accordioncontent name=»jane» number=»13″ heading=»Invester i produksjonsvenlege sektorar, ikkje gå vegen om børsen.»]
Det er behov for kapitalinvesteringar for produksjon i Afrika. Noreg vil kunne profittere på dette så det er ein vinn-vinn situasjon. Det er imidlertid viktig å sørgje for at pengane vert reinvestert i Afrika, då kapitalflukt er eit stort problem.
Me har diskutert dei finansielle krisene, at pengar gror på tre. Du kjøper pengar og sel dei igjen og innan ein time har du tent ein milliard dollar. Me må spørje oss korleis det kan vere mogleg at folk tener på å overføre pengar frå ein stad til ein annan. Me må skape bevisstheit rundt produksjonsvenlege sektorar. Å investere i produksjonsvenlege sektorar betyr at å investere i sektorar som jordbruk og industri, i staden for å spekulere i aksjeverdi på børsen. Min beskjed er ikkje «gje Afrika bistand». Me har sett at bistand er mislykka. Eg har forstått det slik at Noreg lånte pengar med krav om å kjøpe skip frå Noreg. Det var på 1970-talet. Skipsindustrien gjennomgjekk nedgangstider og styresmaktene spurde seg korleis dei kunne stimulere sysselsetting innan skipsindustrien. Dei gav bistand til afrikanske og latinamerikanske land og politikarane forplikta lånetakarane til å kjøpe norske skip. Ei rekkje land kjøpte skip, men dei måtte likevel tilbakebetale gjelda, noko dei ikkje klarte. Heldigvis sletta Noreg denne gjelda. Noreg betalte imidlertid ikkje tilbake dei pengane som var betalt før gjelda vart sletta. Så når eg snakkar om dette fondet så snakkar eg ikkje om bistand, men om forretningsinvesteringar. Investeringar i produksjonsvenlege sektorar er ein vinn-vinn situasjon. Partane forhandlar og ser moglegheitene til å profittere.
Noreg kunne ha investert i fiskenæringa i Uganda. Ferskvannsfisk er kjempegodt og det er god forretning. Noreg kan også investere i miljøvenleg teknologi. På slike måtar kan de investere i eit felles gode på eit forretningsmessig vis, ikkje via bistand. Eg trur det ville ha vore ein vinn-vinn situasjon.
[/pl_accordioncontent]
[pl_accordioncontent name=»jane» number=»14″ heading=»Me vil ikkje ha meir bistand.»]
Noreg må ikkje blande dei økonomiske interessene med bistand. Bistand har ikkje hjelpt Afrika. Dei norske skipseksport låna er eit bevis på det. Det er forretningsmessige investeringar i produksjonsvenlege sektorar som må til.
Min beskjed er ikkje «gje Afrika bistand». Me har sett at bistand er mislykka. Eg har forstått det slik at Noreg lånte pengar med krav om å kjøpe skip frå Noreg. Det var frå 1960 til 1980-talet. Skipsindustrien gjennomgjekk nedgangstider og styresmaktene spurde seg korleis dei kunne stimulere sysselsetting innan skipsindustrien. Dei gav bistand til afrikanske og latinamerikanske land og politikarane forplikta lånetakarane til å kjøpe norske skip. Ei rekkje land kjøpte skip, men dei måtte likevel tilbakebetale gjelda, noko dei ikkje klarte. Heldigvis sletta Noreg denne gjelda. Noreg betalte imidlertid ikkje tilbake dei pengane som var betalt før gjelda vart sletta. Så når eg snakkar om dette fondet så snakkar eg ikkje om bistand, men om forretningsinvesteringar.
[/pl_accordioncontent]
[pl_accordioncontent name=»jane» number=»15″ heading=»Løysinga er ikkje å investere på afrikanske børsar.»]
Spekulasjon er og blir spekulasjon om det er i New York eller Afrika. Spekulasjon medfører at dei rikare blir rikare, medan dei fattige forblir fattige.
Eg ser ingen forskjell på å investere fondet på afrikanske eller amerikanske børsar så lenge det er spekulasjon. Ikkje så lenge investeringane går til dei med høgast inntekt. Det er viktig at fondet vert investert i konkrete selskap. Ein må garantere at forholda i desse selskapa er gode, at arbeidarane vert skikkeleg betalt og forsikre seg om at pengane vert reinvestert. For ein av hovudproblema i dag er kapitalflukt. Så det er viktig at fondet vert investert i selskap der ein kan forsikre seg om at ein har påverkingskraft. Det er også viktig med teknologisk overføring. Korleis kan teknologi bli overført til selskap ein investerar i? Dette er målbare resultat som er neglisjert i Afrika.
[/pl_accordioncontent]
[/pl_accordion]
Stop the wall
Stop the wall er en kampanje koordinert av en palestinsk grasrotsbevegelse som består av blant annet en rekke NGOer og lokale komiteer.
Dette er de tre hovedargumentene til forfatteren. Klikk på hvert argument for å lese mer
[pl_accordion name=»stw»][pl_accordioncontent name=»stw» number=»16″ heading=»Dei etiske retningslinjene er utilstrekkjelege i forhold til brot av menneskerettane.»]
Retningslinjene tilrettelegg for uttrekk av selskap som driv med våpenproduksjon, men dei seier ingenting om investering i selskap som gjer profitt i område der menneskerettane systematisk vert brotne. For det andre er ikkje Etikkrådet villige til å bruke det mandatet dei har. Rådet har blitt oppfordra til å trekkje investeringar frå selskap som profitterar på krig (ved våpenproduksjon eller militære tenester), men avstår frå uttrekk så lenge dei tiltalte selskapa også driv annan produksjon.
The investments currently held by the Fund serve both to strengthen and legitimize relations with the Israeli state, which is built on a colonialism and apartheid. The investments thus reinforce and profit from this system at the expense of the Palestinian people and contribute to violations of fundamental humanitarian and ethic norms. The reasons why the Ethical Council has not stepped in so far are twofold. Firstly, the divestment guidelines of the Fund are not adequate. While the Ethical Council has seen to it that the fund excludes arms companies, such as BAE and Boeing, for their role in manufacturing missiles, it has no clause directly instructing the Council to take into account firms simply on the grounds that they are involved in the perpetuation of state-sponsored racism or occupation. This causes the Council to ignore companies that maintain, are built on and benefit from Israeli systems of oppression yet do not directly material in the form of missiles, guns or tanks. In order to tackle this problem, not just in Palestine but in countries where peoples face systematic oppression, the ethical guidelines have to be reconsidered so that they effectively support the achievement of the rights of peoples struggling in the global south. In the case of Palestine, the unified call for Boycott, Divestment and Sanctions (BDS) serves as a base that would allow the Fund to support the struggle of the Palestinian people by putting economic pressure on Israel and to effectively work towards implementation of ethic and humanitarian norms around the globe.
This brings to the second point; namely the willingness of the Council to stand up for Palestinian rights and affect real change. Even with the narrow tenets that currently exist; the Council has the mandate to exclude Israeli companies directly involved, for example, in the founding and maintenance of West Bank settlements. Yet, it is clearly unwilling to use these guidelines. The Council’s previous considerations regarding Israel illustrate the worthlessness of ethical guidelines, and as such their modification, if they are not to be followed.
[/pl_accordioncontent]
[pl_accordioncontent name=»stw» number=»17″ heading=»Oljefondet tener indirekte på Palestina-Israel konflikten.»]
Oljefondet investerar i israelske selskap som Orbotech, Check Point Software og Emblaze. Dette er selskap som sponsar digitale forsvarssystem, Emblaze har også ein eigen seksjon for militær sikkerheit. Oljefondet investerar i dei transnasjonale selskapa Caterpillar og Veolia. Caterpillar forsyner det israelske militæret med bulldosarar som brukast til å jamne palestinske olivenlunder og hus med jorda. Veolia bygger trikkelinjer i dei austlege delane av Jerusalem for israelske okkupantar.
Investments held in Israeli companies by the Norwegian Pension Fund, in particular Orbotech Ltd., Check Point Software Technologies, and Emblaze Ltd., are all heavily involved in industry described above. Orbotech best illustrates the web of connections between military, technology, and business. For many years, Orbotech kept ties with the military, although it has since branched out considerably. The company has recently spent millions to acquire the US-based Photon Dynamics, a company that deals with digital imaging systems for defense and surveillance as well as non-military uses. This acquisition is likely to significantly expand Orbotech’s involvement in the homeland security sector.
Founder of the company Shlomo Barak also currently serves as chairman of the board of directors of B.G. Negev Technologies & Applications Ltd, a company that is tied to Ben-Gurion University of the Negev and that promotes new technologies developed at the university. B.G. Negev has agreements with leading Israeli weapon system producers Rafael and Elbit, as well as with Mekorot, the national water company that controls annexed water sources in the West Bank for use in the settlements.
Another company that is similarly involved in the defense industry is the telecommunications company Emblaze Ltd. Emblaze has an entire division, Visual Defence Ltd., that is designated for providing military and homeland security. The Former Chief of the General Staff of the Israeli Defense Force (IDF), Amnon Lipkin-Shahak, serves on the Visual Defense board of directors, which works extensively with both the US Homeland Security and the Israeli military.
Check Point software is the third company that is located within the military – technology relationship. Check Point founder and CEO Gil Shwed was a member of Unit 8200, a key IDF intelligence unit that focuses on an electronic espionage program. Unit 8200 is one of the most important links between technology and military and according to Foreign Policy, “It is also the most important driver behind the success of Israel’s high-tech business sector. Veterans of the unit have spun off some 50 tech start-ups worth billions of dollars in the past decade.” Another member of the current Check Point board of directors, Dorit Dor, also gained much of her experience in the military, where her service earned her the Israeli Defense Prize in 1993. Dor was in charge of overseeing various R&D projects within the Israeli army and now holds the same job within Check Point.
In addition to Israeli firms, a number of internationals also operate within the Israeli economy. Not only do these firms create an image of Israel as a legitimate place to do business, but also some have found a niche directly aiding the colonization project. For example, the French multinational Veolia is facing mounting international pressure and a court case because of its involvement in the building of a settler tramway in the eastern part of Jerusalem. Veolia’s investment in the project is an act entirely contradictory to international law and the rights of the Palestinians. As an integral piece of settlement infrastructure built on occupied Palestinian land, the rail project is tantamount to a war crime and forms a serious breach of international law, including the Geneva Convention.
The almost inevitable involvement in violations of international law and Palestinian rights by companies operating within the Israeli economy is not accidental but instead a product of the Israeli state, which is built upon ongoing subjugation and dispossession of the native population. The ongoing nature of this project requires the mobilization of resources that extends far beyond basic military hardware and into construction, agricultural and technological sectors, to name a few. Through its investments in companies such as Orbotech, Check Point and Emblaze the Fund is benefiting from the current regime and the mechanisms used to support it. However, because of the current structure of the ethical guidelines, only Veolia might risk exclusion for its direct violations of international law.
[/pl_accordioncontent]
[pl_accordioncontent name=»stw» number=»18″ heading=»Dei etiske retningslinjene, eller tolkinga av dei, må utvidast.»]
Slik retningslinjene og Etikkrådet fungerar I dag, så bidreg Noreg til å oppretthalde konflikten. Dei etiske retningslinjene må inkludere uttrekkskriterier frå selskap som tener på, bygger opp om, eller støttar regime med grove menneskerettsbrot.
The current structure of the ethical guidelines ensures that the Fund will not be a constructive actor in support of Palestinian rights. Possible divestment from some of the most flagrant perpetrators of human rights violations in the West Bank and Gaza does not address the system that led to these crimes in the first place. It is key that the Fund expands the text or interpretation of the criteria to ensure that, instead of tackling human rights abuses after the fact, it takes a proactive approach and aims to tackle the root of the problem. The Fund’s guidelines as they are fixed and interpreted today realistically do little more than preserving the status quo. Ethical guidelines have to include criteria that allow divestment from companies that benefit from, perpetuate and support regimes of serious violations of human rights.
A blueprint for such guidelines has been given with the Palestinian unified call for Boycott, Divestments and Sanctions (BDS) against Israel, issued on 9 July 2005 by 170 Palestinian civil society organizations. The aim of this campaign is to put economic pressure on Israel and to isolate it from the international community until it agrees to end its occupation and colonization of all Arab lands and dismantle the Wall, recognize the fundamental rights of the Palestinian citizens of Israel, and recognize the right of return of Palestinian refugees. In this way, the BDS movement takes a holistic approach to resisting occupation by targeting the systems and institutions that make it possible, rather than their resultant crimes. This strategy played an important role in the downfall of the apartheid regime in South Africa, and the BDS Campaign operates with the same goal in mind. As far as the Fund is concerned, support for the BDS campaign would involve divestment from both Israeli companies and government bonds, as well as from international companies that aid the occupation or that have extensive holdings in the Israeli economy.
[/pl_accordioncontent]
[/pl_accordion]
Samir Abi
– Attac Togo
Dette er de tre hovedargumentene til forfatteren. Klikk på hvert argument for å lese mer
[pl_accordion name=»samir»][pl_accordioncontent name=»samir» number=»19″ heading=»Invester i utdannelse og dannelse.»]
En slik prioritering vil til syvende og sist føre til at selskaper handler i samsvar med Sørs normer, og vil redde folk fra uvitenhet og nød.
En forvaltning som er solidarisk med Sør forutsetter først en konsekvent investering i utdannelse og borgerlig dannelse, og til syvende og sist dannelse av selskaper som respekterer Sørs økologiske normer. Slike investeringer vil øke Norges prestisje i verden og redde millioner av mennesker fra uvitenhet og sult.
[/pl_accordioncontent]
[pl_accordioncontent name=»samir» number=»20″ heading=»Still betingelser til selskapene dere investerer i.»]
Det er en fare at oljefondet investeres i selskaper som utelukkende har økonomisk profitt som mål. Ved investering må det stilles betingelse om at selskapene overholder sosiale, økonomiske, kulturelle og miljømessige rettigheter.
Ved å insistere på at selskapene tar et sosialt ansvar og tar hensyn til økonomiske og sosiokulturelle rettigheter, vil man oppnå økt velferd og mindre konflikt i de regionene man investerer i. En slik forvaltning støtter opp under varig utvikling i våre land, hvor kriger ofte startes på bakgrunn av en ujevn fordeling av inntektene som genereres ved utnytting av naturressurser.
[/pl_accordioncontent]
[pl_accordioncontent name=»samir» number=»21″ heading=»Invester i offentlig sektor.»]
Investering i offentlig sektor skaper positive ringvirkninger.
Fondet burde i større grad tjene offentlige prosjekter i Sør, fordi disse genererer en rekke sosiale fordeler. Dette krever imidlertid etablering av en kontrollmekanisme for forvaltningen av fondet knyttet til sivilsamfunnet. Fondet må også støtte selskaper i Sør som satser på innovative prosjekter som er tilpasset det respektive miljø, og som respekterer økologiske og sosiale normer. Rollen til det norske sivilsamfunn så vel som sivilsamfunnet i Sør, spiller i alle tilfelle en vesentlig rolle.
[/pl_accordioncontent]
[/pl_accordion]