Søksmål mot miljøpolitikk

I 2019 vant det nederlandske «klimasøksmålet» gjennom i nederlandsk høyesterett, Hoge Raad. Kjennelsen sa at det står om grunnleggende menneskerettigheter å få ned klimagassutslippene, derfor måtte Nederland ved lov kutte sine utslipp med 25 prosent innen 12 måneder.

Men i 2021 saksøkte to tyske energiselskaper, Uniper og RWE, Nederland. Avgjørelsen i høyesterett gjorde at Nederland vil fase ut klimaskadelig kullkraft. RWE har saksøkt landet for 1,4 milliarder euro, og det er ventet at Uniper vil kreve 1 milliard euro. Beløpene selskapene krever overstiger langt det de har investert i kraftverkene. Selskapene mener Nederland ikke har lov til å fase ut kullkraft.

Hvordan er det mulig?

Søksmålet kommer gjennom en handels- og investeringsavtale som Nederland er en del av. Det åpner for at Uniper og RWE kan saksøke myndighetene for brudd på handelsavtalen. Dette kalles investor-stat-tvisteløsning (ISDS) og er et system av egne private «domstoler» for investorer. Systemet er i realiteten et parallelt rettssystem som står utenfor og over det nasjonale rettsapparatet, og kan kun brukes av utenlandske investorer – hovedsakelig store multinasjonale selskaper.

ISDS gir selskapene særegne rettigheter til å saksøke land og kreve ubegrensede summer i erstatning dersom folkevalgte myndigheter vedtar lover eller gjennomfører politiske tiltak som de taper penger på. Selskapene kan blant annet kreve erstatning om de mener en lov eller et tiltak vil føre til tap av framtidig profitt for en investering. Over 2600 bilaterale investeringsavtaler (BIT), samt en rekke frihandelsavtaler, inneholder klausuler som gir utenlandske investorer rett til å benytte ISDS-systemet.

Fakta: Investor-stat-tvisteløsning

  • Kjent under forkortelsen ISDS (Investor State Dispute Settlement)
  • Mekanismen er en del av de fleste bilaterale handelsavtaler, men ikke alle.
  • Hver avtale har ulike krav til hvordan saken vil foregå. Noen avtaler krever at saken må tas for nasjonale domstoler først. Andre lar investoren velge mellom å ta saken til en internasjonal domstol eller det nasjonale rettsvesenet, mens noen ikke har regler for nasjonale domstoler i det hele tatt.
  • Normalt føres sakene enten for Verdensbankens «International Centre for Settlement of Investement Disputes (ICSID) eller for FN-organet «United Nations Commision on Internation Trade Law (UNCITRAL).
  • Den første saken ved ICSID var i 1972, og fram til 1995 var det blitt ført totalt 40 saker. Siden 1995 har det blitt ført 1016 saker, med stor økning i antall saker utover på 2000-tallet.
  • Svært ofte ender saker med forlik, altså en avtale mellom partene før det blir noen dom. Ofte er innholdet i forliket hemmelig.
  • Norge har vært involvert i 5 søksmål der norske investorer, inkludert Telenor, har gått til søksmål mot øst-europeiske land.

Flere eksempler

Sjøvann forurenset fra en gullgruve ved den oversvømte landsbyen Geamana, Rosia Montana, Romania.

I 2015 saksøkte det canadiske gruveselskapet Gabriel Resources Romania fordi selskapet ikke fikk tillatelse til å bygge Europas største gullgruve i Rosia Montana-området. Etter massive protester, som utviklet seg til å bli Romanias største folkebevegelse, besluttet det rumenske parlamentet å stoppe prosjektet. Gruveprosjektet ville ha sprengt fjelltopper, forurenset hele området med cyanid, utslettet landsbyer og tvangsflyttet tusener av mennesker. Gabriel Resources krever 5,7 milliarder dollar i erstatning, noe som tilsvarer nesten tre prosent av hele det rumenske bruttonasjonalproduktet.

Vil du vite mer om kampen mot gruveselskapet i Romania så kan du lese hele historien her.

Oljesøl i Amazonas

Det amerikanske oljeselskapet Chevron gikk til søksmål mot Ecuador i 2009 etter at nasjonale domstoler hadde dømt selskapet til å betale erstatning for forurensning og brudd på menneskerettighetene i den ecuadorianske delen av Amazonas. Selskapet dumpet enorme mengder råolje og forurenset vann i regnskogen, og forårsaket helseskader og ødela livsgrunnlaget for urfolk og bønder i området. Chevron vant søksmålet. ISDS-tribunalet dømte Ecuadors regjering til å oppheve den nasjonale domstolens kjennelse og til å betale et hittil ikke offentliggjort erstatningsbeløp.

Fracking

Det canadiske oljeselskapet Lone Pine saksøkte Canada for 250 millioner dollar i 2012, etter at provinsmyndighetene i Quebec innførte et midlertidig forbud mot fracking. Lone Pine er et canadisk selskap, men ble formelt registrert i USA. Selskapet kunne derfor gå til søksmål mot den canadiske staten som en utenlandsk investor. Forbudet medførte at selskapets lisens til å lete etter olje og naturgass ble inndratt. Provinsmyndighetene innførte forbudet for å gjøre en utredning av miljøkonsekvensene av fracking under St. Lawrence-elven. Et stort flertall av befolkningen var imot fracking. Saken pågår fortsatt.

Kullkraftverk

Det svenske selskapet Vattenfall saksøkte Tyskland i 2009 og krevde 1.9 milliarder dollar i erstatning fordi tillatelsen til å bygge et kullkraftverk i Hamburg ble forsinket. Forsinkelsen skyldtes nye miljøkrav og motstand mot kraftverket fra den nyvalgte regjeringen og fra befolkningen fordi det ville forårsake store CO2-utslipp og vannforurensning. Saken endte med et forlik, der Hamburg gikk med på å svekke miljøkravene og la byggingen av kraftverket fortsette.

Atomkraftverk

I 2012 gikk Vattenfall igjen til søksmål mot Tyskland. Denne gangen gjaldt søksmålet en lov om å fase ut atomkraft. Etter kjernekraftulykken i Fukushima i 2011 vedtok det tyske parlamentet å avvikle all atomkraft i landet innen 2022. Beslutningen medførte at to atomkraftverk eid av Vattenfall måtte nedlegges. Selskapet krever 700 millioner euro i erstatning fra Tyskland. Saken pågår fremdeles.

Fiskerhytte ved Adriaterhavet

I 2017 saksøkte det britiske oljeselskapet Rockhopper Italia for 350 millioner dollar fordi selskapet ble nektet tillatelse til å bore etter olje i Adriaterhavet. Avslaget kom etter at parlamentet hadde forbudt all ny olje- og gassvirksomhet nær den italienske kysten fordi det ville skade miljøet, øke risikoen for jordskjelv, få negative konsekvenser for lokalt fiske og for turisme, og på grunn av sterk motstand fra befolkningen.

Tråler

I 2020 gikk det latviske rederiet SIA North Star til søksmål mot Norge etter at selskapet i norsk Høyesterett ble dømt for ulovlig fangst av snøkrabbe på norsk sokkel. Det norske forbudet mot fangst av snøkrabbe bygger blant annet på et ønske om bærekraftig forvaltning av snøkrabben og dens betydning for bevaring av viktige fiskeressurser i Barentshavet.

Mot miljøreguleringer

ISDS-systemet brukes ofte av selskaper til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som har som mål å beskytte miljø, helse, menneskerettigheter og offentlige tjenester. Siden 2000 har antall søksmål eksplodert. Det er miljøreguleringer som utløser flest søksmål, og olje- og gruveindustrien er de som bruker ISDS-systemet aller mest. Av alle ISDS-tvister registrert av Verdensbankens internasjonale voldgiftsdomstol, ICSID, fram til 2021, var 41 prosent relatert til energisektoren eller råstoffutvinning. 24 prosent av disse gjaldt olje, gass og gruvedrift, mens 17 prosent gjaldt elektrisitet og andre energiressurser.

Energiavtalen

Mange av disse tvistene er basert på Energy Charter Treaty (ECT), en lite kjent investeringsavtale for energisektoren. ECT-avtalen er den som oftest benyttes av selskaper innen fossilindustrien og atomindustrien til å angripe miljølover og klimatiltak. Norge undertegnet ECT-avtalen i 1995, men ratifiserte den ikke. Grunnen til det er at det ble tatt forbehold mot klausulen om investor-stat-tvisteløsning, da denne er «utilfredsstillende og betenkelig ut fra norske interesser». Likevel gikk den blåblå regjeringen i et utkast til modellavtale fra 2015 inn for at Norge skal inkludere ISDS i framtidige bilaterale investeringsavtaler.

Avskrekkende effekt

Selv om ISDS ikke direkte forbyr land å innføre politiske tiltak som prioriterer miljø og bærekraftig utvikling på bekostning av utenlandske investorers kommersielle interesser, så setter systemet en prislapp på politikken. Erstatningskravene er ofte så enorme at de går hardt ut over offentlige budsjetter. ISDS har derfor en «avskrekkende effekt», der bare trusselen om et søksmål ofte er nok til at myndighetene trekker tilbake eller utvanner et lovforslag eller en regulering. Myndighetene i land som har investeringsavtaler med ISDS lar ofte være å gjennomføre miljøtiltak fordi de frykter søksmål. Frankrike svekket for eksempel en lov i 2017 om å fase ut olje- og gassutvinning innen 2050, etter at det canadiske oljeselskapet Vermilion truet med å gå til ISDS-søksmål. Loven ble utvannet til det ugjenkjennelige.

FAKTA: Upopulær tvisteløsning

  • I TTIP, en foreslått investeringsavtale mellom EU og USA, var investor-stat-tvisteløsning en viktig grunn til at avtalen ble upopulær. Over en million EU-borgere signerte underskriftskampanjen mot TTIP.
  • I 2015 la regjeringen fram en mal for norske bilaterale investeringsavtaler som inkluderte investor-stat-tvisteløsning. Utviklingsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og fagforeninger, sammen med Attac, gikk hardt imot forslaget. Forslaget endte i en skuff uten noen videre behandling.
  • 60 prosent av alle saker som inkluderer EU-land har dreid seg om miljøvern.
  • EU-domstolen har bestemt at investor-stat-tvisteløsning mellom EU-land er i strid med EU-retten. Likevel er det fortsatt vanlig å inkludere slike mekanismer i EUs investeringsavtaler, som TTIPs søsteravtale, CETA-avtalen mellom EU og Canada.
  • Tobakksselskapet Phillip Morris sitt søksmål mot Australia for å ha innført nøytral innpakning av tobakk (slik vi også har i Norge) er kanskje den mest kjente saken. Phillip Morris tapte saken i 2015. Phillip Morris måtte dekke halvparten av sakskostnadene på 24 millioner australske dollar. Det vil si at til tross for at Australia vant satt de igjen med en regning som tilsvarer rundt 72 millioner norske kroner.

Fotokreditering:
Klimademonstrasjon i Berlin Jörg Farys / Fridays for Future (redigert) | Sjøvann forurenset fra en gullgruve ved den oversvømte landsbyen Geamana, Rosia Montana, Romania, av Salajean / Dreamstime.com | Hånd dekker av oljesøl i fra Chevron i Amazonas, Ecuador; Caroline Bennet / Rainforest Action Network | Fracking: Anita Starzycka / Pixabay | Kullkraftverk Werni1 / Wikimedia Commons | Atomkraftverk av Liberal Freemason / Wikimedia Commons | Fiskerhytte ved Abruzzo, Italia av Tommaso Camplone /Pixabay |Klimademonstrasjon i Amsterdam. Greenpeace/Cris Toala Olivares. | Tråler Gaute Bruvik / Wikimedia Commons.