Sosiale bevegelser

Onsdag 30. januar i Harstad starter vi vår ukeslange Norgesturné med Attacs ferske rapport ”På den andre siden av finanskrisa – Norge som kreditor”. I tillegg til Harstad skal også rapporten presenteres i Tromsø, Trondheim, Ås, Bergen og Oslo. Med på turen er Ingrid Hjertaker, som har skrevet rapporten på oppdrag fra Attac Norge, Luís Bernardo fra Attac Portugal, og leder i Attac Norge, Benedikte Pryneid Hansen.

The European Attac Network expresses its solidarity with the strikers, and will actively participate in the mobilizations planned all over Europe. Along with European social movements gathered at the occasion of the anniversary of the European Social Forum in Florence, we will defend out and loud democracy against austerity.

Årets tildeling av Nobels fredspris vekker harme blant søreuropeerne som demonstrerer mot sine tapte demokratiske rettigheter grunnet EUs finanspakt. Her er det lite fred og forsonelighet fra EUs side som møter de mange millioner nye arbeidsledige, de som har fått kuttet sine lønninger og pensjoner og den tapte generasjonen av unge som nå møter meget vanskelige fremtidsutsikter.

12. mai tar mennesker over hele verden til gatene for å vise sin motstand mot den skjeve fordelingen av ressurser og mot kriseløsningene som har blitt diktert av markedene. Vi ønsker å vise solidaritet med de ungdommene, arbeidsledige, studentene og vanlige folk som er satt til å betale regninga etter krisa. I Spania er over halvparten av ungdommene arbeidsledige, vi snakker om en tapt generasjon. I Hellas blir den sosiale nøden mer og mer tydelig. 2011 var året for folkelige mobiliseringer verden over. Los Indignados i Spania og grekerne på Syntagma-plassen inspirerte folk verden over. I USA fikk vi Occupy Wall Street, og 15.oktober så vi protester og mobiliseringer i over 1000 byer på alle kontinenter. Som svar på de folkelige protestene har vi ikke fått sosiale reformer. Vi ser i stedet harde angrep på politiske og demokratiske rettigheter. I Spania utredes en lov som i praksis vil forby ikke-voldelige protester, under 40 år etter diktaturets fall. Bli med og vis solidaritet 12.mai. Vi møtes på Eidsvolls plass kl 13. Det blir appeller og kulturelle.

Også i Norge skal den globale aksjonsdagen 15. oktober markeres. Aftenposten skriver om saken, og har intervjuet Benedikte Pryneid Hansen, leder i Attac. Hun sier det er en gryende misnøye med både den politiske og økonomiske eliten som er bakteppet for den globale markeringen. Hun påpeker at det er mange enkeltpersoner som har engasjert seg, og at hun kun kan uttale seg for Attac. Men de vil at verden skal gå nye veier, og ønsker å endre den nyliberale globaliseringen. Mange lurer på hvorfor det det er behov for en demonstrasjon i Oslo, og hva demonstrantene egentlig vil. «For det første så er det en viktig demonstrasjon for å vise solidaritet med de som lider under en veldig urettferdig politikk. Og selv om vi har klart oss bra og ikke har utenlandsgjeld og har god økonomi, så ligger den samme ideologiske argumentasjonen til grunn for å kutte i velferden her, som i Portugal, Spania og Hellas. Vi kan ikke ta velferdsstaten i Norge for gitt» slår Hansen fast. Les hele saken her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks.

av Tiago Matos «Take the bull by the horns” – Slik lyder en flyer som inviterer til okkupasjonen av Wall Street. Dette engelske ordtaket er en figurativ referanse til det å konfrotere et problem direkte. Det er også tanken bak aksjonistene som treffende har okkupert Liberty Plaza, ett kvartal fra Wall Street. Den 17. september inntok omtrent 5000 demonstranter finansdistriktet i New York med ønske om å sette fokus på sosial og økonomisk rettferdighet – de aller fleste fra New York, men mange fra andre nærliggende stater også (til og med så langt som Oregon). Det nå også snakk om liknende aksjoner i San Fransisco og andre større byer på vestkysten. De siste dagene har deltagertallet variert og nådde et lavpunkt 21. september etter at politiet tok seg inn på plassen da demonstrantene forsøkte å sette opp presseninger og telt. Disse konfrontasjonene førte til arrestasjoner, men som en av demonstrantene kunne meddele, “vi smilte ikke, vi sang ikke, men vi var fortsatt fast bestemt på å fortsette med okkupasjonen”. Ja, for tanken er at okkupasjonen ikke har noen fastsatt sluttdato..