Sosiale bevegelser

Også i Norge skal den globale aksjonsdagen 15. oktober markeres. Aftenposten skriver om saken, og har intervjuet Benedikte Pryneid Hansen, leder i Attac. Hun sier det er en gryende misnøye med både den politiske og økonomiske eliten som er bakteppet for den globale markeringen. Hun påpeker at det er mange enkeltpersoner som har engasjert seg, og at hun kun kan uttale seg for Attac. Men de vil at verden skal gå nye veier, og ønsker å endre den nyliberale globaliseringen. Mange lurer på hvorfor det det er behov for en demonstrasjon i Oslo, og hva demonstrantene egentlig vil. «For det første så er det en viktig demonstrasjon for å vise solidaritet med de som lider under en veldig urettferdig politikk. Og selv om vi har klart oss bra og ikke har utenlandsgjeld og har god økonomi, så ligger den samme ideologiske argumentasjonen til grunn for å kutte i velferden her, som i Portugal, Spania og Hellas. Vi kan ikke ta velferdsstaten i Norge for gitt» slår Hansen fast. Les hele saken her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks.

av Tiago Matos «Take the bull by the horns” – Slik lyder en flyer som inviterer til okkupasjonen av Wall Street. Dette engelske ordtaket er en figurativ referanse til det å konfrotere et problem direkte. Det er også tanken bak aksjonistene som treffende har okkupert Liberty Plaza, ett kvartal fra Wall Street. Den 17. september inntok omtrent 5000 demonstranter finansdistriktet i New York med ønske om å sette fokus på sosial og økonomisk rettferdighet – de aller fleste fra New York, men mange fra andre nærliggende stater også (til og med så langt som Oregon). Det nå også snakk om liknende aksjoner i San Fransisco og andre større byer på vestkysten. De siste dagene har deltagertallet variert og nådde et lavpunkt 21. september etter at politiet tok seg inn på plassen da demonstrantene forsøkte å sette opp presseninger og telt. Disse konfrontasjonene førte til arrestasjoner, men som en av demonstrantene kunne meddele, “vi smilte ikke, vi sang ikke, men vi var fortsatt fast bestemt på å fortsette med okkupasjonen”. Ja, for tanken er at okkupasjonen ikke har noen fastsatt sluttdato..

Oppdatering: Demonstrasjonene i Spania nådde sitt topppunkt søndag 22.mai med over 30 000 på Puerta del Sol-plassen i Madrid. Over hele Europa, og andre steder i verden, var det støttemarkeringer i helga, også i Norge. Egypterne arrangerte en støttemarkering for spanjolene på Tahrir-plassen, med full støtte fra Facebook-siden We are all Khaled Said som stod sentralt i revolusjonen der. http://www.youtube.com/watch?v=d4JzkE22P8Q Støttemarkeringen i Oslo, organisert av spanjoler i Norge. Samtidig var det demonstrasjoner mot G8-møtet i Deuaville i Frankrike, med rundt 7000 som protesterte mot at åtte land bestemmer over skjebnen til resten av verden. De siste månedene har kampen mot raseringen av det sosiale Europa fortsatt for fullt. I Hellas, Spania, Portugal og Storbritannia blir nedskjæringer og privatisering møtt med demonstrasjoner og streiker. Lørdag 15.mai gikk hundretusenvis ut i Spanias gater under slagordet «Democracia Real YA!!!» – ekte demokrati NÅ! Bevegelsen bak demonstrasjonene er organisert gjennom sosiale medier, ikke ulikt opprørene i vinter på den andre siden.

Vedtatt på Attacs landsmøte 27. februar 2011 Attac ser med glede på folkeopprørene mot diktaturene i Nord-Afrika og Midt-Østen. Det som startet med at presidenten i Tunisia ble jaget på flukt fra landet etter en massiv sosial bevegelse, har inspirert millioner at mennesker som tørster etter demokrati og bedre levekår. Attac Norge uttrykker sterk støtte til den aktive rollen Attac Tunisia har spilt i denne bevegelsen. Vesten har et særlig ansvar for regimene, siden USA og Europa har støttet lederskapet i land som Bahrain, Egypt, Jemen, Tunisia og de siste årene også i Libya. Årsakene har vært et ønske om stabilitet og markedsadgang for multinasjonale selskaper. Dessuten har tilgang til olje, ønske om å stoppe sanksjoner mot Israel, ofte ubegrunnet frykt for islamister og avtaler for å hindre flyktninger til Europa vært drivkrefter for denne støtten. Denne politikken har ført til mye lidelse og undertrykking. Egypt og flere av de andre landene i regionen mottar enorme mengder våpenmateriell fra USA. Attac vil advare mot vestlig militær innblanding.

En farse av en rettssak har endt foreløpig med en domfellelse av fire av ni aktivister. Opprinnelig var ni aktivister tiltalt for å ha truet Alltinget på Island i forbindelse med en demonstrasjon i desember 2008. Tusenvis deltok i «kasserolledemonstrasjonene» mot den omfattende nepotismen og korrupsjonen som ble avslørt når det islandske banksystemet brøyt sammen. Det da nystartede Attac Island var aktive i demonstrasjonene, og lederen Sólveig Jónsdóttir er nå blant de dømte. Den 8. desember 2008 gikk et trettitalls av demonstrantene inn på galleriet til Alltinget. Ni ble tiltalt for brudd på en ullen lovparagraf om «trusler mot Alltingets uavhengighet». Ingen av de fire som nå er dømt ble dømt for dette. En ble dømt til 4 måneders betinget fengsel for å ha motsatt seg arrest og ha dyttet en vakt og en ble dømt til 60 dagesr betinget fengsel for å ha holdt døren åpen så andre kunne komme seg inn, noe som retten bedømmer som en voldelig handling (!). Attac-leder Sólveig Jónsdóttir.

I perioden 10.-16. januar vil det være en internasjonal aksjonsuke til støtte for The Reykjavik Nine, 9 aktivister som er tiltalt for å protestert mot det islandske parlamentet i forbindelse med kollapsen. Sólveig Jónsdóttir, leder av Attac Island, er blant de tiltalte. Vinteren 2008/09 demonstrerte tusenvis utenfor Alltinget i Reykjavik under det som har blitt kalt kasserollerevolusjonen. De protesterte mot nepotismen og korrupsjonen som førte til de alvorlige økonomiske konsekvensene for Islands befolkning. Den 8. desember 2008 ønsket et trettitalls av disse demonstrantene å komme inn til galleriet på Alltinget. Demonstrantene ville være tilstede i Alltinget for å observere og markere tilstedeværelse, og var selvfølgelig ubevæpnet. Av de tusentalls som demonstrerte, og de trettitalls som ønsket å komme inn på Alltinget ble ni personer plukket ut av politiet. Disse ni tilsynelatende tilfeldig utvalgte har blitt tiltalt etter en artikkel i straffeloven som sier at “den som fornærmer Alltinget på en slik måte at det truer Alltingets uavhengighet risikerer å bli straffet med fengsel i minimum ett år.” “Vi hadde heller ikke.