Hva skjer med TTIP og TISA?

De to avtalene TTIP og TISA fikk svært mye oppmerksomhet, og engasjerte titusen av mennesker i Norge og millioner i Europa og resten av verden. Hva skjer med avtalene nå? Her er de seks tingene du trenger å vite:

  1. Forhandlingene har stoppet

    TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership, var et forsøk på en omfattende handels- og investeringsavtale mellom EU og USA. Den la opp til at europeiske og amerikanske storselskaper skulle få betydlig mer makt gjennom ordninger som investor-stat-tvisteløsning og regulatorisk samarbeid. TISA, Trade in Services Agreement, var et forsøk på en avtale mellom 50 land om handel med tjenester. Avtalen ville presset fram mer privatisering, hindret regulering av finanssektoren og som TTIP gitt mer makt til storselskaper.

    Forhandlingene om TTIP stoppet offisielt opp 16. november 2016. TISA-avtalen har ikke hatt forhandlingsmøter siden 2017.

  2. Sosiale bevegelser stoppet avtalene

    Det var massive protester mot TTIP og TISA i Europa. Attac-nettverket, miljøorganisasjoner, fagforeninger og mange andre gikk sammen om protestere mot avtalene som ville begrense folkestyret. Innholdet i forhandlingene var hemmelige, med svært svakt innsyn for andre enn utvalgte næringslivsorganisasjoner og byråkrater. Lekkasjer gjorde innholdet kjent likevel. Det gjorde det vanskeligere for forhandlerne. De måtte forholde seg til hva folk i landene de representerte mener, ikke bare hva de store næringslivsorganisasjonen ønsker. I Urugay og Paraguay klarte sosiale bevegelser å få landene til å trekke seg ut av TISA-forhandlingene helt. Det politiske presset førte til at forhandlingene til slutt stoppet opp.

  3. Trump stoppet ikke avtalene

    Mange har fått det for seg at Donald Trump stoppet disse avtalene. Det stemmer ikke. Trump trakk USA ut av avtalen som ble kalt TPP, Transpacific Partnership. Denne avtalen fikk mer oppmerksomhet enn TISA og TTIP i USA, men handlet om en tilsvarende avtale mellom landene rundt Stillehavet. TTIP-forhandlingene strandet under Obama-adminstrasjonen, men det var først og fremst motstanden i EU som stoppet avtalen siden det ble umulig for europeiske politikere å gå med på kravene fra USA. TISA-avtalen strandet på mye av det samme, og Trump har aldri uttalt seg om avtalen. Trump-administrasjonen har derimot uttrykt ønske om å gjenopplive forhandlingene.

    Trump står for en handelspolitikk som setter «America First». Det har amerikansk handelspolitikk alltid gjort, men Trump har andre ideer om hva dette er enn tidligere adminstrasjoner. Det er av og til vanskelig å få fatt i hva denne politikken faktisk er, men det er ganske sikkert at en handelspolitikk som etter mennesker og miljø foran storselskapenes profitt er ganske langt fra Trumps linje.

  4. CETA og TPP kom likevel

    Samtidig som forhandlingene foregikk mellom EU og USA foregikk, så foregikk det tilsvarende forhandlinger om en avtale mellom EU og Canada, kalt CETA. Denne avtalen gikk igjennom siden den fikk mindre oppmerksomhet. Den inneholdt mye av de samme elementene som TTIP, spesielt den beryktede investor-stat-tvisteløsning-mekanismen. Denne ordningen gjør at investorer kan saksøke stater i egen utenomrettslige domstoler når statene gjør tiltak som skader overskuddet til investoren, som å stoppe miljøskadelige utbygginger eller forby helseskadelige stoffer.

    Trump trakk USA ut av TPP-avtalen, men de andre landene fortsatte forhandlingene og kom fram til det som nå er Comprehensive and Progressive Agreement for Trans-Pacific Partnership (CPTPP).

  5. En ny TTIP er på vei

    Til tross for store oppslag om handelskrig, foregår det igjen forhandlinger mellom EU og USA om en ny handelsavtale. EU-lederne forsøker å unngå at disse forhandlingene blir assosisert med den svært upopulære TTIP-avtalen, og sier den er mindre omfattende. Likevel så viser detaljene som har kommet ut noe annet. Det amerikanske handelsdepartementet (USTR) har publisert et dokument om forhandlingene. I forhandlingene vil de ha med handel med tjenester, inkludert telekommunikasjon og finanstjenester, digital handel, investeringer, intellektuelle eiendomsrettigheter, statlige virksomheter og subsidier. Jordbruk som er alltid er sensitivt i handelsforhandlinger skulle utelates, men det vil USA nå også ha med.

    Det som også er med i forhandlingene fra TTIP er såkalt regulatorisk samarbeid. Det er et krav om at alle reguleringer som skal vedtas i EU eller USA, på alle nivåer fra kommunale og regionale til delstatsnivå eller nasjonale, først må behandles av et råd. Rådet skal bestå av byråkrater og næringslivsrepresentanter skal vurdere om reguleringene vil være «handelshindrende» før folkevalgte kan debattere og stemme over dem. Alt av miljøvern, forbrukervern eller folkehelsetiltak vil risikere å strande i rådets vurdering, og dermed bli svært vanskelig å innføre.

  6. En ny TISA er på vei

    TISA-avtalen var et forsøk på å få til en omfattende avtalen utenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO). Det skjedde fordi de som ønsket ytterligere privatisering og internasjonal handel med tjenester ikke fikk viljen sin i WTO. Nå er spørsmålet tilbake i WTO, etter at TISA strandet. Nå er den ikke en avtale om tjenester, men om «elektronisk handel». Det som ligger på bordet handler likevel om langt mer enn postordre-handel fra nettet. Elektronisk handel er i stor grad handel med tjenester, og en avtale om «elektronisk handel» vil gripe inn på svært mange felt. Utviklingen av kunstig intelligens griper inn i alt fra offentlig adminstrasjon til transport og helsetjenester. Nye måter å formidle tjenester på, gjennom digitale plattformer og apper, utfordrer både arbeidstakere og forbrukeres rettigheter. En avtale om elektronisk handel blir fort en avtale om all handel, alle tjenester og svært mye industri.

    Sammen med e-handelsavtalen kommer også nye krav om «domestic regulation», altså tilsvarende reglene i TISA og de som har blitt tilbakevist i WTO før. Det skal legges til rette for at tjenesteytere skal få mest mulig tilgang til alle markeder, og innenlands regulering skal ikke stå i veien for dette.

Denne siden ble sist oppdatert