|
|
Ballen fra journalistgruppa ICIJs undersøkelse av skatteparadisene fortseter å rulle, og nå har turen kommet til Kina. Den nyrike eliten i Kina er gjemmer unna milliard-verdier i skatteparadis, mens ICIJs nettside er nå blokkert for kinesere. Les mer om avsløringene hos ICIJ.
|
|
Attacs magasin Utveier er nå snart på vei til trykkeriet, og kommer så i en postkasse til deg. Tema denne gangen er investeringer i u-land, både på godt og vondt. Utveier blir sendt ut til alle medlemmer, i tillegg til mange bibliotek, skoler, organisasjoner og redaksjoner. Hvis du ikke får bladet i posten, men vil ha det så ta kontakt med oss.
|
|
|
I går lyste verdens børser igjen rødt. Dette har vært en trend de siste ukene, der spesielt såkalte "framvoksende økonomier" har sluttet "å vokse fram". Framvoksende økonomier, "emerging markets" på engelsk, er utviklingsland som har opplevd sterk økonomisk vekst, spesielt de siste årene. Viktigst er BRICS-landene, altså Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, men alle utviklingsland er i teorien framvoksende økonomier. Disse har vært viktige investeringsområder for børsspekulanter siden 2008. Den viktigste grunnen til at disse landene nå får en børskrise, er at veksten har vært pumpet opp av den amerikanske sentralbanken. For å bøte på finanskrisa har den amerikanske sentralbanken trykket flere dollar, omtalt som "kvantitative lettelser", noe som har holdt rentene ned og gjort det billig å låne penger. Dette gir et løft til finansmarkedene som i teorien skulle dette gitt et løft til økonomier i krise, gjennom nye investeringer som skulle skapt flere arbeidsplasser. Men med usikre tider i USA og Europa har mange av disse pengene istedet havnet i utviklingsland som tilsynelatende har sterkere økonomisk vekst. Det minner om det som hendte i Asia på 90-tallet, og det store fallet på børsene gjør også det. Nå har nemlig den amerikanske sentralbanken sagt at den vil slutte med "kvantiative lettelser", og de billige investeringspengene er dermed slutt. Spekulantene trekker pengene sine tilbake til tryggere markeder, og den kunstige børsoppturen for utviklingslandene stanser opp.
Kanskje det er på tide å slutte å tro at finansspekulanter skaper økonomisk vekst av seg selv, denne gangen også?
|
|
Lokallagene gjør klar for landsmøtet
|
|
|
Attac er en demokratisk organisasjon, der landsmøtet er høyeste organ. Til landsmøtet så kommer delegater fra alle aktive lokallag, og de fleste lokallagene har nå møter der de velger delegater. I Buskerud så kombinerer de møtet med et større demokrati-seminar, i Trondheim blir det etter graveverkstedet og Attac Blindern kombinerte med et møte om TTIP. Follo og UMB holder årsmøte 10. februar, mens det nye felles Oslo-laget har møte 20. februar (kan bli endret). Alle medlemmer blir innkalt til møtene på epost, si ifra hvis du ikke har hørt noe fra ditt.
|
|
Landsmøte og landsseminar 2014
|
|
Første helga i mars er det klart for det 13. ordinære landsmøtet i Attac Norge. Nytt av året er også at vi arrangerer landsseminar. Tidligere har årsmøtet vært fordelt på to dager, men i år vil selve det formelle møtet være kortere, mens verksteder og politiske innledninger er skilt ut som eget landsseminar. Landsseminaret er åpent, men for de som ikke er landsmøtedelegater så krever det egen påmelding på epost).
Landsmøtet velger leder og styre i Attac, vedtar arbeidsplan og budsjett for året som kommer. Den største endringen i år blir at Benedikte Pryneid Hansen, som har ledet Attac de siste 4 årene, takker av. Nestleder og Utveier-redaktør Petter Slaatrem Titland er innstillt som ny leder fra valgkomiteen.
|
|
Transatlantisk handelsavtale
|
|
EU og USA har startet forhandlingene om det som blir verdens største frihandelsområde. Avtalen kalles offisielt TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership, men omtales også som TAFTA, Transatlantic Free Trade Area. Allerede så er motstanden mot avtalen stor, mens politikere kommer med fagre løfter om økonomisk vekst. EU og USA handler allerede svært mye med hverandre og har ingen betydelige handelshindringer som toll seg i mellom. Avtalen handler i mye større grad om å "harmonisere" regelverket for nær sagt alt, inkludert arbeidsliv, miljø og finansregulering. Å harmonisere betyr at regelverket skal være mest mulig likt, og minst mulig til hinder for utenlandske selskaper. Avtalen vil regulere blant annet arbeidsliv, miljøvern og finansregulering, med tanke på å fjerne "handelshindre", altså alle begrensninger som står i veien for profitt. Sivilsamfunn, miljøorganisasjoner og fagforeninger er utelukket fra forhandlingene, mens næringslivslobbyister deltar aktivt i utformingen av avtalen. Dette klippet fra det tyske tv-programmet Monitor oppummerer mye av diskusjonen og slår beina under mye av argumentasjonen om lovede nye arbeidsplasser (på tysk, men med engelske undertekster). Attacs styre diskuterte også TTIP på møtet nå i januar og har kommet med uttalelsen"Når politikk blir handelshindrende" om avtalen og de nye WTO-forhandlingene.
|
|