258 sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele verden krever stans i alle forhandlinger om handels- og investeringsavtaler under koronautbruddet. Fokuset nå må være å sikre tilgang til medisiner og på å redde liv, skriver organisasjonene i et åpent brev til Verdens handelsorganisasjon (WTO) og til WTO-landenes handelsministre.
Mens verden er i krise og de fleste land er opptatt med å bekjempe koronapandemien, fortsetter forhandlinger om mange handels- og investeringavtaler som før. Datahandelsavtalen og avtalen om fiskerisubsidier, er to av flere WTO-avtaler som forhandles frem nå. Disse forhandlingene skjer virtuelt gjennom bruk av videokonferanser og e-postutveksling, og med et hemmelighold som er større enn noen sinne.
17. april møtes WTO-landenes handelsministre online for å diskutere hvordan de skal videreføre forhandlingene under pandemien, og om beslutningene de tar i denne tiden skal være bindende.
«Stopp alle forhandlinger om handels- og investeringsavtaler under COVID-19-utbruddet og fokusér på tilgang til medisinsk utstyr og på å redde liv», krever sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele verden i et åpent brev til handelsministrene. Attac Norge og Handelskampanjen er blant de 258 organisasjonene og nettverkene som har signert brevet.
Koronaviruset har spredt seg til nesten alle verdens land, og man regner med at millioner vil bli smittet og hundretusener vil dø. Verdens helseorganisasjon (WHO) har derfor bedt alle regjeringer om å rette all oppmerksomhet mot å takle pandemien, stoppe smittespredning og kontrollere COVID-19.
Sivilsamfunnsorganisasjonene er sjokkert over at det fortsatt pågår flere handelsforhandlinger i WTO, såvel som forhandlinger om bilaterale og regionale avtaler, nå når verden står midt i en pandemi og er på randen til en økonomisk krise som vil bli verre enn den globale finanskrisen i 2008.
Nasjonale og lokale myndigheter i de fleste land jobber nå døgnet rundt for å håndtere den globale helsekatastrofen. Samtidig har flere handelsforhandlere og viktige beslutningstakere allerede blitt syke av koronaviruset.
Organisasjonene peker på at det ikke er praktisk gjennomførbart for mange utviklingsland og for de minst utviklede landene å delta i virtuelle forhandlinger, både på grunn av det digitale skillet og på grunn av landenes behov for å bruke alle ressurser på den offentlige helsekrisen. Mange land har ikke engang nok personell og ressurser til å takle pandemiens helsemessige konsekvenser. Spesielt utviklingslandene er under intenst press.
«Heller ikke bør landene bruke sine ressurser på å forhandle om regler for en verden som vil være utenkelig annerledes når pandemien avtar», legger organisasjonene til.
I følge WTOs regelverk blir det ansett som samtykke dersom et land ikke kommer med innvendinger mot forslag som legges frem i de ulike handelsforhandlingene. I dagens situasjon innebærer det at dersom et land er for opptatt med å takle helsekrisen til å protestere mot forslag som legges frem i for eksempel forhandlingene om datahandelsavtalen, så har de samtykket til forslaget.
«Den første og eneste handelsforhandlere bør prioritere nå», skriver organisasjonene, «er å fjerne alle hindringer, inkludert intellektuelle eiendomsrettigheter, i eksisterende avtaler, som står i veien for tilgang til medisinsk utstyr som livreddende medisiner, utstyr, tester og vaksiner til en overkommelig pris, og myndighetenes mulighet til å ta nødvendige skritt for å adressere denne krisen.»
Over hele verden jobbes det på spreng for å utvikle og teste vaksiner og potensielle medisiner til behandling av COVID-19. Regler i handels- og investeringsavtaler som gir de store farmasiselskapene monopolrettigheter på medisiner, kan imidlertid hindre at alle får tilgang til disse vaksinene og medisinene. Det gjelder blant annet WTOs avtale om handelsrelaterte aspekter ved immatrielle eiendomsrettigheter (TRIPS).
TRIPS-avtalen gir selskapene 20 års patent på nye medisiner. Det betyr at selskapene får monopolrett til å hindre andre i å produsere, bruke og selge medisinene i denne perioden, og at de kan ta så høye priser for medisinene som de vil. Astronomiske medisinpriser har ført til at millioner av mennesker verden over mangler tilgang til vitale medisiner.
TRIPS-avtalen inneholder visse unntak, fleksibiliteter, som et lands myndigheter kan bruke for å sikre offentlig helse. Men disse blir sjelden brukt, i frykt for handelssanksjoner fra andre WTO-land og for søksmål fra farmasiselskapene. I tillegg eksisterer det flere mindre handels- og investeringsavtaler som går enda lenger enn TRIPS-avtalen i å gi selskapene monopol.
Selskaper som farmasigiganten Gilead har tatt patent på medisiner som kan brukes i behandling av koronapasienter. Samtidig kappes både selskaper og land om å sikre seg enerett på en vaksine mot COVID-19.
For å kunne bekjempe pandemien, må vaksiner og medisiner gjøres tilgjengelige i alle land, og alle pasienter må få lik rett til medisinsk behandling. Sivilsamfunnsorganisasjonene krever derfor i brevet til WTO-landenes handelsministre at de skal «sikre at alle land har fleksibilitet til å sette til side handelsregler som begrenser deres evne til å løse den pandemiske krisen, uten å måtte frykte for sanksjoner, samt å stanse andre forhandlinger og aktiviteter som trekker deres energi og ressurser bort fra dette målet.»
Videre oppfordrer de WTO og handelsministrene til å anerkjenne at COVID-19-pandemien «gjør det nødvendig med en fundamental revurdering av den typen regler som blir forhandlet frem i handelsavtaler, inkludert de som oppmuntrer monopoler og begrenser tilgang til alle former for medisinsk utstyr til en overkommelig pris, og som dermed risikerer livene til mennesker i alle verdens land».
Organisasjonene krever også at ensidige sanksjoner som hindrer land fra å skaffe seg essensielt medisinsk utstyr, må opphøre. Unilaterale sanksjoner, som USAs sanksjoner mot Iran, Venezuela og Cuba, fører til flere dødsfall fra COVID-19, og hindrer landene i å respondere på krisen.